På skive

MICHAEL FORMANEK

«Imperfect Measures»
INTAKT RECORDS, INTAKT CD 359

Den amerikanske bassisten Michael Formanek ble født den 7. mai 1958 i San Francisco. På 80-tallet jobbet han mye med Freddie Hubbard, Joe Henderson, Dave Liebman, Fred Hersch og Attila Zoller. Og hans debutalbum som leder var på platen «Wide Open Spaces», på selskapet Enja (1990), med saksofonisten Greg Osby, fiolinisten Mark Feldman, gitaristen Wayne Krantz og trommeslageren Jeff Hirshfield. Etter debuten kom han med flere album i eget navn, med band fra trio til septett, hvor han samarbeidet med musikere som Tim Berne, Dave Douglas, Marty Erlich, Kuumba Frank Lacy, Marvin Smith, Salvatore Bonafede, Steve Swell, Jim Black og en rekke andre.

Han har medvirket på flere plater med musikere som Jane Ira Bloom, Uri Caine, James Emery, Lee Konitz, Kevin Mahogany, Mingus Big Band, Scott Fields, New York Jazz Collective, Daniel Schnyder, Jack Walrath, Lafayette Gilchrist, Tony Mallaby, Kris Davis, Ches Smith og Mary Halvorson, for å nevne noen få.

Med sin omfattende biografi er Michael Formanek en av de mest benyttede bassistene i den moderne og frittgående, amerikanske jazzen – som komponist, bassist i ensembler, og som solist. Selv om bassen ofte er en musiker som er med på å «backe opp» solistene, er det ofte slik at bassister skriver jazzhistorien. Og Michael Formanek er en av de som har gjort det, med soloinnspillingen «Imperfect Measures», som kommer 24 år etter hans første soloalbum får vi et godt bevis på det. Om den kreative prosessen rundt innspillingen skriver Formanek: «Jeg skjønte at for meg er det å spille solo bass mye nærmere en komposisjonsprosess enn det å yte … Enhver struktur som ligger i et stykke utvikler seg i øyeblikket, og er et produkt av selve improvisasjonen – som om man skulle bygge og reise langs en vei samtidig. Veien strekker seg bare så langt som vi er for øyeblikket, så det må være en total forpliktelse til det som blir skapt og konstruert i sanntid, for ikke at ting raskt skal falle fra hverandre».

I disse koronatider har nedstengingen rundt om i verden tvunget musikere til å gå i studio og gjøre soloprosjekter. Vi har fått hjemmeopptak med pianister, flere solo bass-plater, og om det har vært flere musikere involvert, har det ofte vært i små besetninger. Så skulle man kanskje tro at Fomanek gikk i isolasjon for å gjøre denne innspillingen. Men slik var det ikke, for albumet er innspilt allerede den 10. september 2017 i Heartwood Studio i Baltimore, men opptakene har blitt liggende, og ble mikset ferdig i 2020.

Vi får ni improvisasjoner, hvor Formanek tar oss med inn i sitt musikalske bass-univers, og allerede fra første tone, i låten «Quickdraw», får vi strålende beviser på en utsøkt musiker, som står svært støtt på egne ben. Det starter hurtig, og gjennom de ni improvisasjonene får vi et fint spenn i musikalsk temperatur og lynne. Lyden på platen er svært god, og vi får en nærhet og intimitet til spillet som nesten er sjeldent. Det er som å sitte en meter fra bassen gjennom hele platen.

Dette er blitt en nydelig bassplate, fra en av verdens ledende musikere innenfor faget. Hans lyd er hans egen, og kan man tenke seg en kombinasjon av Charlie Hadens tørre lyd, og Arild Andersens syngende bass, så får man Formaneks nydelige tone.

Og han er en tekniker av rang, og han trakterer både «fingerspill» og spill med bue (arco) med stor overbevisning. Selv om jeg ikke er bassist selv, kan jeg høre at han behersker instrumentet til fulle og leverer nydelige improvisasjoner som både har «hode og hale».

Jan Granlie

Michael Formanek (b)

Skriv et svar