Altsaksofonisten, komponisten, bandlederen og musikkpedagogen Miguel Zenón ble født den 30. desember 1976 i San Juan, Puerto Rico. Selv om han ikke vokste opp i en musikerfamilie, ble han likevel eksponert for ulike musikkstiler fra tidlig alder. Da han var 10 fikk han sin første utdanning i musikkteori fra Ernesto Vigoreaux, en eldre herremann som reiste fra det tilstøtende nabolaget Villa Palmeras til Llorens Torres hver dag for å jobbe med vanskeligstilte ungdommer i samfunnet. Zenón kom etter hvert inn på Escuela Libre de Música, en ungdomsskole og videregående skole som spesialiserer seg på scenekunst, hvor han i seks år fikk undervisning i klassisk saksofonspill. I 11. klasse fikk han sansen for jazz av noen av vennene på skolen og ble veldig interessert i improvisasjon og musikken til Charlie Parker. Selv om han alltid hadde hatt interesse for naturvitenskap, takket han nei til et ingeniørstipend fra Recinto Universitario de Mayagüez (den fremste ingeniørutdanningen på øya) og bestemte seg for å satse på en karriere innen musikk. Etter halvannet år med iherdig innsats for å samle nok midler til stipend og økonomisk bistand, flyttet Zenón til Boston våren 1996 for å begynne sine studier ved Berklee. På Berklee fikk han klassekamerater som Antonio Sánchez, Anat Cohen, Avishai Cohen, Jaleel Shaw og Jeremy Pelt.
I løpet av sin tid i Boston ble han sterkt påvirket av Bill Pierce, Ed Tomassi og Hal Crook. Det var også i løpet av denne tiden han møtte den panamanske pianisten Danilo Pérez, som skulle bli en mentor og samarbeidspartner. Etter eksamen fra Berklee i 1996, fortsatte han studiene på Manhattan School of Music, hvor han studerte med Dick Oatts, Nils Vigeland og Ludmila Ulehla og fikk en mastergrad i Performance i 2001 før han slo seg ned i New York City for godt.
Som sidemann har han jobbet med en rekke av New Yorks ledende musikere, så som SFJAZZ Collective, Charlie Haden, Fred Hersch, Kenny Werner, David Sánchez, Danilo Pérez, The Mingus Big Band, Ray Barreto, Jerry González & The Fort Apache Band, Jeff Ballard Trio, Dan Weiss, Bobby Hutcherson, Steve Coleman, Antonio Sánchez og Joey Calderazzo for å nevne noen få. I 1999 begynte Zenón å spille med den meksikanske trommeslageren Antonio Sánchez (som han møtte på Berklee, den østerrikske bassisten Hans Glawischnig (Zenóns bandkamerat i David Sanchez Group) og den venezuelanske pianisten Luis Perdomo (en klassekamerat av Glawischnigs ved The Manhattan School of Music). De møttes for uformelle øvinger i Glawischnigs leilighet i New Yorks Upper West Side og spille gjennom noen av Zenóns tidlige komposisjoner. Gruppen, som til slutt skulle bli Miguel Zenón Quartet, fikk raskt spillejobber på forskjellige klubber i byen. Og i 2005 begynte Sanchez å jobbe regelmessig med The Pat Metheny Group.
Han har utgitt en rekke plater i eget navn, pluss at han har medvirket på innspillinger med blant andre Ray Barreto, Jeff Ballard, David Gilmore, Charlie Haden, The Mingus Big Band, Brian Lynch, Antonio Sánchez, Kenny Werner og en rekke plater med SFJAZZ Collective.
Nåp er han ute med nok en plate i eget navn, hvor han selv spiller altsaksofon, sammen med pianisten Luis Perdomo, bassisten Hans Glawiscnig og trommeslageren Henry Cole, pluss at han har invitert med noen gode perkusjonsvenner.
Selv sier at han om musikken at den er inspirert av historien til det amerikanske kontinentet: ikke bare før europeisk kolonisering, men også av det som har skjedd siden – årsak og virkning. Musikken vokste ut av Zenóns lidenskap for historien til det amerikanske kontinentet, og albumet hyller dens mangfoldige kulturer, samtidig som det utfordrer moderne antakelser om hvem og hva «Amerika» er.
Vi får åtte komposisjoner av Zenón, og de går friskt ut med den drivende «Taínos y Caribes». Og herfra og ut er det en ytterst frisk innspilling med røttene godt plassert i den rytmiske, amerikanske musikken, som overgår mye av den musikken vi får fra andre siden av «havet», spesielt med et driv og en energi som smitter.
Zenón er en dyktig altsaksofonist som fremdeles er inspirert av Charlie Parker, men han har fulgt med i tiden, og jeg er overbevist om at han får rettet ut «hentesveisen» på publikum på de mange klubbene denne gjengen spiller på på Manhattans mer turistifiserte klubber. For her går de ut «i hundre» og gjør en plate det er umulig å ikke like.
Men det går ikke «i hundre» hele veien. De har jo som målsetting å fortelle den amerikanske historien, og ikke kun den som har med hans hjemlige øy å gjøre. Så allerede i andresporet, «Navegando (Las Estrellas Nos Guína)», tar de det litt ned. Men hele tiden er energien fra Zenón til stede, sammen med resten av bandet og et friskt knippe perkusjonister.
Og det er Zenón som er hovedsolist gjennom hele platen. Hans spill er, selvsagt, preget av hans bakgrunn, og inspirasjonen fra Parkers energiske altsaksofonspill. Men han får svært god assistanse av de andre musikerne i kvartetten, og jeg er overbevist om at de fire har kost seg storligen med de gjestende perkusjonistene.
Og selv om musikken befinner seg mye mer i de sydlige og mellomste delene av Amerika, enn i nord og New York, Chicago og Seattle, er det blitt en fin samling perkussive låter. Hvor Zenón briljerer med sitt altsaksofonspill sammen med ytterst dyktige musikere.
Og selv om mesteparten av musikken er lystig og rytmisk basert, får vi også deler av den ameirkanske historien, hvor det melankolske og litt depressive får styre, som i «Imperios», som er en nydelig låt hvor de fire musikerne får roet seg litt ned. Men også her er det en egen energi i spillet som gjør at låten fungerer fint sammen med resten. Og i det neste sporet, «Venas Abiertas», tar de det enda lenger «ned», med en vakker pianointro av Perdomo.
Dette er blitt en fin plate med rytmisk, amerikansk musikk, slik den fremføres på en del klubber rundt om i Amerika, og særlig på en del klubber i New York, hvor latin-amerikanerne samles. Zenón spiller strålende altsaksofon i arven etter Charlie Parker, og hans medmusikere er «helt med» hele veien. Og de forskjellige perkusjonsgjestene er med på å gjøre dette til en fin og litt «lett» plate, som passer perfekt for denne tiden av året.
Jan Granlie
Miguel Zenón (as), Luis Perdomo (p), Hans Glawischnig (b), Henry Cole (dr), Emil Martinez (panderos, perc, v), Edwin «Wechin» Avilés (panderos, perc, v), Joshuan Ocasio (panderos, perc, v), Joseph Ocasilo (panderos, perc, v), Jeyluix Ocasio (panderos, perc, v),Paoli Mejías (perc), Victor Emmanuelli (barril de bomba), Daniel Diaz (congas)
