Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

MIKE DEL FERRO QUINTET

«Autumn Sessions»
FBR FBCD238

Fem musikere som kommer fra fire forskjellige land i Europa, møttes i Bodø, litt nord for «midtstreken» av Norge, for å spille inn dette prosjektet. Musikerne kommer fra Norge, Nederland, Sverige og Frankrike, og lederen av kvintetten, Mike del Fero kommer fra Nederland.

Vi må innrømme at vi ikke kjenner så altfor godt til de fem medlemmene, utenom den norske tenorsaksofonisten Ole Asdahl Rokkenes som holder til i Tromsø. Men det spiller ingen rolle, så lenge den musikken de leverer gir oss en positiv opplevelse (og det er alltid spennende å høre «nye» musikere vi ikke kjenner fra før.

Vi får sju komposisjoner, hvor komponistoppgaven er relativt jevnt fordelt mellom musikerne. Og det starter med Rokkones sin komposisjon «Bestemamma», som allerede fra start gir en deja vü til Jan Erik Vold og Chet Bakers innspilling av «Blåmann, Blåmann» for mange år tilbake. Ikke slik at låten er en kopi av den norske folkevisen, men det er noe med trompetspillet til Dan Johansson som minner om Baker på slutten av hans liv.

Og slik fortsetter egentlig hele platen. Med strålende spill fra alle fem musikerne. Stemningen er mid-tempo eller ballader, og det er deilig å høre et slikt lag gjøre denne platen. Melodiene er nesten i den norske folkemusikken, også de som er komponert av ikke-nordmennene. Det er bare unntaksvis at man fjerne seg fra denne følelsen, som i del Ferros «Phola Mamba» , som man nesten kan danse til, og som er en funky og fin sak, og Johanssons «Nyksund». Morsom er også sistesporet «Tritomba» skrevet av Cottrau og arrangert av del Ferro.

De mest spennende bidragene kommer faktisk fra trommeslageren Anne Paseo, og hennes komposisjoner «Birth and Rebirth» og den nydelige balladen «Yokaï». Men hele veien er dette en vakker plate som man bare MÅ sjekke ut, enten man har en hang til den friere jazzen, eller at man er fast og tro på det mer tradisjonelle. Jeg ble i alle fall i godt humør av å høre denne platen. Det eneste jeg har å utsette, er at den er litt for kort (den varer kun i 34 minutter og 12 sekunder). Jeg kunne mer enn gjerne brukt mye mer tid på å høre dette bandet.

Jan Granlie

Mike del Ferro (p), Dan Johansson (tp), Ola Asdahl Rokkones (ts), Dag Okstad (b), Anne Paceo (dr)

[amazon_link asins=’B07KCQ58KF’ template=’salt-peanuts-amazon-link-NO’ store=’salt-peanuts-21′ marketplace=’UK’ link_id=’b030adf7-14bf-11e9-ad5f-c91c0c6bbc13′]

Skriv et svar