På skive

MIKKO INNANEN 10+

«Pori / Malmi»
FIASKO RECORDS FRCD-89

Den finske saksofonisten Mikko Innanen er en aktiv musiker. Omtrent samtidig lanserer han like godt to plater samme måned, den ene, «Autonomus I – XXX» et trippelalbum med hans nye kvartett bestående av han selv på saksofoner, pianisten Håvard Wiik, bassisten Antti Lötjönen og trommeslageren Peter Bruun, og omtrent samtidig, en plate med sin tentett, kalt «Pori / Malmi».

Dette er to svært forskjellige album, og vi lover å komme tilbake til kvartettplaten etterhvert. For nå er det tentett-platen som surrer og går på stereoen. Seks låter, hvor de starter med «The Copa Of Ornette Coleman’s Blues Connotation And Other Sources Of Inspiration», som er en heidundrende «lek» i Ornette Colemans musikalske verden, ispedd en rekke, deler Innanen-humor, freejazz, sirkus og moderne jazz i akkurat passe doser.

Det må være en stor utfordring å skrive musikk for et slikt ensemble. La gå at man gjerne kan spille freejazz med omtrent så mange musikere man vil og ønsker, men å få et system over galskapen, slik jeg føler Innanen gjør det på denne innspillingen er spesielt. Det kreves utrolig dyktige musikere som virkelig «kan lese blekkene», samtidig som de må ha en sterkt utviklet kreativitet som kan fungere i en slik sammenheng. Og det synes jeg musikerne Innanen har alliert seg med denne gangen.

Og det er et riktig stjernelag han har satt sammen i dette bandet. Alle er av den litt yngre garde finske musikere, med unntak av et par musikere som må regnes som veteraner innenfor den finske jazzen, og den eneste svensken som har sluppet til, nemlig trompeteren Magnus Broo, som vi kjenner fra blant annet Atomic og en rekke spennende, svenske sammensetninger.

Og lagoppstillingen er som følger: Mikko Innanen (as, bs, sopraninos), Pauli Lyttinen (ts, ss), Jussi Kannaste (ts), Verneri Pohjola (tp), Magnus Broo (tp), Jukka Eskola (tp), Jari Hongisto (tb), Juha Viljanen (btb), Seppo kantonen (p), Eero Tikkanen (b), Ville Herrala (b), Antti Lötjönen (b), Uffe Krokfors (b), Joonas Riipaa (dr), Mika Kallio (dr). Og for den som er opptatt av å telle, så ser man at det er mer enn ti musikere på listen, men det kommer av at noen kun medvirker på ett par spor.

Innspillingen er gjort under en konsert under Pori Jazz Festival den 19. juli 2018 og på Malmitalo i Helsinki den 19. februar 2019. Livelyden er upåklagelig, og det hele er blitt en solid fest av en plate.

I andresporet, «Confession Of A Congressman», er det fritt og freidig i starten. Broo forsøker å ta føringen, men blir holdt tilbake av de andre blåserne. Men han klarer å få sitt syn gjennom, og de andre legger seg i hans fotefar, før han lar Innanen overta med sitt sedvanlige frie og freidige spill sammen med Lyttinen, og et slags Ornette Coleman-tema dukker opp hos saksofonistene, og vi vet vi har hørt dette tidligere, med samme band under Tampere Jazz Happening for noen år siden. Men nå er låten videreutviklet, og Innanen avleverer noen børseskudd i en fantastisk solo på altsaksofon, og Magnus Broo følger opp med en gjennomtenkt og strålende trompetsolo, som oser av energi.

I tredjesporet, «Vraa-Tender», er vi i Helsinki-avdelingen, hvor det oser en Ellington-ballade lang vei. De går de relativt rolig ut, og vi får en slags Johnny Hodges-solo på altsaksofon fra Innanen, men godt oppdatert til 2019. Kompet er tungt og veldig finsk, før vi plutselig er over i «Clustrophy» med et tema i ren Mingus/Ellington-stil, hvor det swinger kraftig. Innanen er første solist ut på barytonsaksofon, og jeg er overbevist om hadde man spilt denne i en blindfold, hadde flertallet gått for Mingus. Bass-spillet er helt i Mingus ånd, og Innanens solo likedan. Fantastisk! Pohjola overtar med en trompetsolo i kjent stil, og han viser at det finnes andre måter å spille drivende trompetsolo på enn den måten Broo gjør det. Vi får en tenorsaksofonsolo, som godt kan være Jusswi Kannaste (eller Pauli Lyttinen), som fortsetter det swingende og deilige, før Seppo Kantonen leverer en svært original og flott pianosolo på sin helt særegne måte. Fritt, men allikevel godt innenfor det akseptable, før han legger sge godt til rette i tematikken og lar blåserne komme med temaet. Strålende!

Så er vi over i den korte «Autonomus IX B», hvor vi blir veldig klar over at vi er i Finland. I den korte låten, som varer kun et drøyt minutt, er en slags bassinnspill som skiller seg mye ut fra resten, men som blir et fint intermesso før man går over i sistelåta. En bass med stryk og en som spiller «vanlig» gir oss en kort og fin pustepause, før vi går i gang med avslutningen, «Riding With Cafarelli», hvor trompeterne åpner og legger opp til et sirkus uten sidestykke. Broo ligger helt der oppe i skyene med heftig spill over Pohjola og Eskola, før temaet kommer inn fra de andre blåserne, som et slags tema til en eller annen gammel James Bond-film. Og det swinger hemmningsløst og det er nesten umulig å sitte stille. Vi får en strålende tenorsaksofonsolo (Lyttinen eller Kannaste?), og Mingus-følelsen vedvarer. Innanen plukker fram sopraninosaksofonen, og det smeller i veggene når han lager en slags «lokke fram slangen i en indisk film»-scene, og bak koker det i kompet.

Så tas det hele litt ned i trompetsoloen jeg tror blir gjort av Jukka Eskola, men kompet kjører på videre i bakgrunnen. Og etter hvert vokser det igjen og alt er bare så energifullt og deilig. Eskola (hvis det er han) bygger opp en svært original solo, som det skal mot til å gjøre ham etter, og det høres ut som dette skal være avslutningen, men det vil ikke trommeslagerne ha noe av, så de inviterer til temaet en gang til, noe vi overhodet ikke har noe imot. Deilig!

Dette er rett og slett blitt en fantastisk, deilig liveinnspilling fra «The Master of Arm Wrestling» fra «dom djupa, finska skogarna». Han har et band som fungerer som en kompakt helhet, med mange drivende gode solister, og, ikke minst, ensemblemusikere. Og Innanens komposisjoner er perfekte for denne glade gjengen. Det er galskap, humor og det swinger hemningsløst fra det store ensemblet.

En fantastisk plate fra et band som bare må bookes på ei røys med europeiske festivaler, og ikke bare i Finland og på Moors i Tyskland, hvor de spilte i 2015 (se medfølgende video)!

Jan Granlie

Mikko Innanen (as, bs, sopraninos), Pauli Lyttinen (ts, ss), Jussi Kannaste (ts), Verneri Pohjola (tp), Magnus Broo (tp), Jukka Eskola (tp), Jari Hongisto (tb), Juha Viljanen (btb), Seppo kantonen (p), Eero Tikkanen (b), Ville Herrala (b), Antti Lötjönen (b), Uffe Krokfors (b), Joonas Riipaa (dr), Mika Kallio (dr)



Skriv et svar