Den finske saksofonisten Mikko Innanen slapp to plateutgivelser omtrent samtidig for noen uker siden. Først liveinnspillingen «Pori/Malmi» med sin tentett (også på Fiasko Records), og så den som nå surrer og går på tredje døgnet i spilleren.
Her har den finske saksofonisten virkelig satt sammen sitt drømmelag av musikere i en kvartett, med den norske pianisten Håvard Wiik, den finske bassisten Antti Lötjönen og den danske trommeslageren Peter Bruun. Tre musikere som, sammen med Innanen, har vært helt i toppen av kreativ og moderne jazz fra Nord-Europa de senere årene.
Og når han først setter sammen sitt drømmeband, så holder det ikke med en plate. Nei, når han har samlet disse travle musikerne, bruker han tiden effektivt, og dagene i studio i Järvenpää, fra den 26. til 28. april i år, resulterte like godt i et trippelalbum med musikk skrevet, arrangert og produsert av Innanen.
Låtene, hele 35 i tallet, har fått titler fra I til XXX, ikke servert kronologisk, men plassert der Innanen mente de passet best inn. Derfor er det også blitt en slags helhet i produksjonen som høres fornuftig ut. For som Innanen fortalte da vi fikk platene, så skulle man lytte konsentrert fra start, og så kunne man ta seg ett glass vin etter hvert som musikken ble mer og mer livlig.
Derfor starter det litt komplekst, med låter som like godt kunne vært komponert av Wiik. Intellektuelt, vakkert og langt fra det man kan kalle kommersielt. Men usedvanlig flott gjennomført. Det er i første rekke Innanens saksofoner, gjerne alt- eller barytonsaksofonen, som setter standarden sammen med Wiiks fine pianospill, mens Lötjönen og Bruun krydrer det hele med smakfulle og kreative kommentarer.
Det som gjør disse tre platene særdeles spennende er kommunikasjonen, og da særlig den mellom Innanen og Wiik. Men uten de to andre musikerne, hadde dette ikke blitt samme nydelige lytteopplevelsen. For det er det det er, hele veien – en nydelig lytteopplevelse. Det er spennende å følge saksofonene og pianoet og hvordan de «leker» med hverandre, utfordrer hverandre, går i dueller og forener ideene til noe særegent og fint. Og Lötjönens bass-spill er hele tiden tett på. Jeg har hørt Lötjönen en rekke ganger, særlig i Tampere, de senere årene, og jeg synes han bare blir en bedre og bedre bassist etter hvert som jeg hører han. Og Bruun er alltid på plass, med nydelige kommentarer og innspill, på en litt løs og fin måte, som gjerne kan sammenlignes litt med hvordan Jon Christensen spilte i sine velmaktsdager.
Da Innanen sa at man gjerne kunne ta seg et glass etter hvert som platen skred fram, og antydet at det ble mer fart i musikken etterhvert, så er jeg ikke enig i at det kunne gjøres fordi platen ble veldig lystig og «publikumsvennlig» på den siste CDen. Også på den siste CDen er det viktig å holde hodet skjerpet for å få med seg alle detaljene i de fires spill. Kanskje er den siste CDen mer folkelig (innimellom), men den kommer ikke i nærheten av den lystige musikken Innanen gjør med tentetten. Dette er mye mer moderne kammerjazz, hvor fire musikere kommuniserer og lager musikk for det skjerpede sinn. Og hele veien gjennom er det utrolig spennende å følge de fire på deres «ferd mot natt».
Jeg synes Mikko Innanen og hans gode, musikalske kamerater har laget tre strålende plater, som ligger godt innenfor det landskapet man for eksempel finner Atomic og andre prosjekter Håvard Wiik er involvert i. Det er ettertenksom musikk, hvor fire musikere utfordrer hverandre og er med på å gjøre musikken Innanen har nedskrevet i noe som kan ligne grafiske pratiturer, så bra den kan bli. Og det sier ikke så rent lite.
En samling perler av noen komposisjoner, fremført og «lekt» med av fire av våre aller beste innenfor dette faget.
Jan Granlie
Mikko Innanen (as, sporaninos, bs), Håvard Wiik (p), Antti Lötjönen (b), Peter Bruun (dr)
