
Den finske saksofonisten Mikko Innanen slapp to plateutgivelser omtrent samtidig for noen uker siden. FÞrst liveinnspillingen «Pori/Malmi» med sin tentett (ogsÄ pÄ Fiasko Records), og sÄ den som nÄ surrer og gÄr pÄ tredje dÞgnet i spilleren.
Her har den finske saksofonisten virkelig satt sammen sitt drÞmmelag av musikere i en kvartett, med den norske pianisten HÄvard Wiik, den finske bassisten Antti Lötjönen og den danske trommeslageren Peter Bruun. Tre musikere som, sammen med Innanen, har vÊrt helt i toppen av kreativ og moderne jazz fra Nord-Europa de senere Ärene.
Og nÄr han fÞrst setter sammen sitt drÞmmeband, sÄ holder det ikke med en plate. Nei, nÄr han har samlet disse travle musikerne, bruker han tiden effektivt, og dagene i studio i JÀrvenpÀÀ, fra den 26. til 28. april i Är, resulterte like godt i et trippelalbum med musikk skrevet, arrangert og produsert av Innanen.
LÄtene, hele 35 i tallet, har fÄtt titler fra I til XXX, ikke servert kronologisk, men plassert der Innanen mente de passet best inn. Derfor er det ogsÄ blitt en slags helhet i produksjonen som hÞres fornuftig ut. For som Innanen fortalte da vi fikk platene, sÄ skulle man lytte konsentrert fra start, og sÄ kunne man ta seg ett glass vin etter hvert som musikken ble mer og mer livlig.
Derfor starter det litt komplekst, med lÄter som like godt kunne vÊrt komponert av Wiik. Intellektuelt, vakkert og langt fra det man kan kalle kommersielt. Men usedvanlig flott gjennomfÞrt. Det er i fÞrste rekke Innanens saksofoner, gjerne alt- eller barytonsaksofonen, som setter standarden sammen med Wiiks fine pianospill, mens Lötjönen og Bruun krydrer det hele med smakfulle og kreative kommentarer.
Det som gjĂžr disse tre platene sĂŠrdeles spennende er kommunikasjonen, og da sĂŠrlig den mellom Innanen og Wiik. Men uten de to andre musikerne, hadde dette ikke blitt samme nydelige lytteopplevelsen. For det er det det er, hele veien – en nydelig lytteopplevelse. Det er spennende Ă„ fĂžlge saksofonene og pianoet og hvordan de «leker» med hverandre, utfordrer hverandre, gĂ„r i dueller og forener ideene til noe sĂŠregent og fint. Og Lötjönens bass-spill er hele tiden tett pĂ„. Jeg har hĂžrt Lötjönen en rekke ganger, sĂŠrlig i Tampere, de senere Ă„rene, og jeg synes han bare blir en bedre og bedre bassist etter hvert som jeg hĂžrer han. Og Bruun er alltid pĂ„ plass, med nydelige kommentarer og innspill, pĂ„ en litt lĂžs og fin mĂ„te, som gjerne kan sammenlignes litt med hvordan Jon Christensen spilte i sine velmaktsdager.
Da Innanen sa at man gjerne kunne ta seg et glass etter hvert som platen skred fram, og antydet at det ble mer fart i musikken etterhvert, sÄ er jeg ikke enig i at det kunne gjÞres fordi platen ble veldig lystig og «publikumsvennlig» pÄ den siste CDen. OgsÄ pÄ den siste CDen er det viktig Ä holde hodet skjerpet for Ä fÄ med seg alle detaljene i de fires spill. Kanskje er den siste CDen mer folkelig (innimellom), men den kommer ikke i nÊrheten av den lystige musikken Innanen gjÞr med tentetten. Dette er mye mer moderne kammerjazz, hvor fire musikere kommuniserer og lager musikk for det skjerpede sinn. Og hele veien gjennom er det utrolig spennende Ä fÞlge de fire pÄ deres «ferd mot natt».
Jeg synes Mikko Innanen og hans gode, musikalske kamerater har laget tre strÄlende plater, som ligger godt innenfor det landskapet man for eksempel finner Atomic og andre prosjekter HÄvard Wiik er involvert i. Det er ettertenksom musikk, hvor fire musikere utfordrer hverandre og er med pÄ Ä gjÞre musikken Innanen har nedskrevet i noe som kan ligne grafiske pratiturer, sÄ bra den kan bli. Og det sier ikke sÄ rent lite.
En samling perler av noen komposisjoner, fremfÞrt og «lekt» med av fire av vÄre aller beste innenfor dette faget.
Jan Granlie
Mikko Innanen (as, sporaninos, bs), HÄvard Wiik (p), Antti Lötjönen (b), Peter Bruun (dr)