
Den svenske pianisten Sten Sandell, har de senere Ă„rene markert seg som en sĂŠregen og sterk stemme i den europeiske fritt improviserte musikken.
I 2014 gjestet han Ring Ring-festivalen i Beograde, hvor han spilte med bassisten Joel Grip og bratsjisten Szilård Mezei. Og det er denne konserten vi fÄr servert pÄ «Papaver».
Man kan si mye om fritt improvisert musikk, som befinner seg i grenselandet mellom jazz og samtidsmusikk. Men en ting kan man fastslÄ med sikkerhet: Denne musikken lÄter best nÄr man hÞrer den i livesituasjonen!
Sandell kommer fra Stockholm, og fÞrste gang jeg hÞrte han var med trioen Gush (i selskap med Mats Gustafsson og Raymond Strid). Men han har spilt med en rekke av de ledende musikerne innenfor den fritt improviserte musikken de senere Ärene, bl.a. Evan Parker, Lotte Anker, Nina De Heney, Sofia Jernberg og Mats Person, og hver gang han stiller pÄ en scene, gir han lytteren en intens og vakker opplevelse, senest ved All Ears-festivalen i Oslo, hvor han spilte med saksofonistene Julie KjÊr og Rachel Musson pluss cellisten Hannah Marshall.
Szilård Mezei kommer fra byen Senta i Serbia. Han har jobbet mye med de musikalske teoriene som ligger tett pÄ den mÄten Anthony Braxton har jobbet, og han har gjort plater pÄ bl.a. Leo Records og Ayler Records, samtidig som han har spilt med folk som Joe Fonda, Michael Jefry Stevens, Joelle Leandre, Hamid Drake, Herb Robertson og Charles Gayle.
Joel Grip kommer ogsÄ fra Stockholm, men er nÄ bosatt i Berlin, hvor han lager film, driver plateselskapet Umlaut og spiller bass. Han er ogsÄ en av drivkreftene bak Hagenfesten, som annethvert Är arrangeres i Dala-Floda «in the middle of nowhere» i Sverige.
Likevel kommer det fra tid til annen ut musikk av dette slaget pÄ plate som fÄr deg til Ä mÄpe. Den lÄser deg fast i stolen og det er bare Ä Äpne opp mottaksapparatet.
Dette synes jeg at man kan oppleve med deler av denne innspillingen. Og sÊrlig er det Sandell som forÄrsaker disse Þyeblikkene. Som nÄr han nesten er over i en slags moderne boogie woogie, eller nÄr han inviterer inn Mezei til Ä slippe setebeltene, og bare la det stÄ til.
I tillegg liker jeg Joel Grips behandling av bassen i bakgrunnen. For det er der han oppholder seg mesteparten av tiden.
Men i helhet er dette Sten Sandells verk. Det er han som legger fĂžringene for hvilken vei musikken skal ta, og hans behandling av pianoet er vidunderlig.
Vi fÄr to lÄter, «felhöszakadås egy» og felhöszakadås kettö», og jeg mÄ si det er litt vanskelig Ä skille de fra hverandre. Her gÄr det meste i den samme stemningen, men hele veien med en intensitet som jeg kan like.
Slik musikk har ofte flere strekk hvor det ikke skjer sÄ fryktelig mye, men det fÞler jeg ikke er tilfelle her. Hvis det er i ferd med Ä stoppe opp, sÄ tar Sandell grep og legger ut en rytmisk figur eller et slags tema som de andre kan kaste seg pÄ.
«Papaver» er blitt en spennende og interessant plate i det fritt improviserte landskapet. Jeg skulle gjerne hÞrt trioen live, men siden jeg ikke var i Beograd unger Ring Ring-festivalen i 2014, sÄ fÄr jeg klare meg med CDen. Og det er en fullgod erstatning.
Jan Granlie
Sten Sandell (p), SzilĂĄrd Mezei (bratsj), Joel Grip (b)