Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

MORTALITY

«Mortality»
ECLIPSE MUSIC, ECD-2020100

Mortality, eller dÞdeligheten, som det heter pÄ andre nordiske sprÄk, bestÄr av noen av de ledende finske, jazzmusikere i dag. Ensemblet debuterte pÄ Tampere G Livelab den 13. november i 2019, og innspillingen ble gjort i Finnvox Studios den 14. og 15. september samme Är.

Mortalitets debutalbum med samme navn, er et konseptalbum med temaet dÞd og begrensede menneskeliv. LÄtene er opprinnelig komponert av produsenten for prosjektet, Tapio Ylinen, som skrev dem etter den tragiske dÞden til kona, Vuokko. For albumet arrangerte hvert medlem hver sin lÄt, med sikte pÄ Ä lage et totalt verk med et kollektivt tema.

Mortality kombinerer konseptkunstestetikken til den progressive rocken og lydverdenen fra jazz til harmoni og improvisasjon.Til tross for det tunge temaet er musikken pÄ albumet delikat, melodisk og full av hÄp.Hvert medlem gir sin egen, sÊregne tolkning av emnet i sine lÄter, mens produsent Ylinens produksjon opprettholder den sammenhengende helheten.

I bandet finner vi trompeteren Verneri Pohjola, sopran- og tenorsaksofonisten Pauli Lyytinen, pianisten Aki Rissanen, bassisten Jori Huhtala, gitaristen Jere Haakana og trommeslageren Mika Kallio. I tillegg medvirker gitaristen Teemu Viinikainen og produsenten og gitaristen Tapio Ylinen pÄ hvert sitt spor.

Jeg synes ofte det kan vÊre en fordel at nÄr man fÄr en plate i hÄnda, at coveret kan ha noe med musikken pÄ platen Ä gjÞre, hvis vi da ikke snakker selskaper som Hubro, ECM eller ACT. NÄr jeg fikk denne platen i hÄnden, tenkte jeg umiddelbart at dette enten var en form for freejazz, som lÄ ett godt stykke ute pÄ venstresiden, eller at det var en form for jazzrock, som hadde sine rÞtter i den forhatte jusikken vi fikk altfor mye av pÄ 80- og 90-tallet.

Men der tok jeg skammelig feil, igjen. Egentlig burde jeg ha tenkt hvordan resultatet ville bli, nÄr jeg sÄ hvem som var med pÄ platen, men dette er musikere som medvirker pÄ en rekke svÊrt forskjellige prosjekter, sÄ det var aldri godt og vite.

Men da jeg satte den pÄ for fÞrste gang, oppdaget jeg raskt at denne musikken befant seg godt innenfor det man kan kalle den «gode delen av den finske jazzen». Ylinen har tydeligvis brukt komponeringsprosessen som en form for sorgarbeid etter at hans bedre halvdel forlot verden. Og med den bakgrunnen kunne man kanskje tenke at musikken ville bli melankolsk og «sÞrgende». Men siden musikerne har gÄtt inn og arrangert musikken pÄ sin mÄte, blir resultatet mer hÄpefullt og fremmadrettet enn melankolsk.

Og de starter med Ylinens eget arrangement av «In Memoriam
 part 1», en komposisjon som startet hele denne prosessen. Han skrev komĂ„posisjonen mens han gikk og ventet pĂ„ begravelsen, og ut fra det sĂ„ synes jeg han allerede har begynt Ă„ se framover, selv om det er noe melankolsk overdet hele.

AndrelĂ„ta, «In Memorian
 part 2», arrangert av Lyytinen, har ogsĂ„ noe melankolsk over seg. Men det har ofte den finske jazzen. Her synes jeg Lyytinen har laget et fint og enkelt arrangement av den polyrytmiske melodien, hvor Rissanen egentlig er den som leder ab pĂ„ piano. En fin lĂ„t som fĂ„r nydelig behandlĂžing her, med vakkert sopransaksofonspill fra Lyytinen.

SĂ„ er vi over i «In Memoriam
 part 3», arrangert av Verneri Pohjola. Dette er den eneste komposisjonen som har en lengre historie. Den ble skrevet for 15 Ă„r siden, og Ylinen fant en demo fra den gangen, han lyttet til den, og fant ut at den ville passe inn i sammenheng med de to fĂžrste komposisjonene.

Og det er en nydelig komposisjon, hvor Pohjola sitter i fÞrersetet. Vi kjenner han fra en rekke soloplater, blant annet pÄ Edition Records, og han mÄ nesten regnes som Finlands mest spennende trompeter i dag, med mer enn ett ben inne i tradisjonen etter Tomasz Stanko.

Bassisten Jori Huhtala har arrangert «Death’s Little Sister», en komposisjon som er inspirert av de gamle greske poetene, og med bassen som hovedelement, blir dette en fin ballade, hvor de to blĂ„serne starter unisont og skaper en fin stemning, som nesten kunne gĂ„tt inn pĂ„ en Blue Note-plate fra tidlig 60-tall. Vi fĂ„r en fin trompetsolo fra Pohjola, og en fin melodi, som ogsĂ„ er litt melankolsk, men hvor musikerne ser framover.

Tittelsporet, «Mortality» er arrangert av Teemu Viinikainen, og er inspirert av den siste boken skrevet av journalisten Christopher Hitchens. Han skrev en samling essays, mens han kjempet mot kreftsykdommen. Og resultatet av denne prosessen er fint «beskrevet» i Ylinens komposisjon.

Deretter fÄr vi «Towards Dawn Part 1» arrangert av Aki Rissanen. Denne er originalt skrevet som en hymne, men jeg synes Rissanens arranghement Äpner opp lÄten adskillig, og hvis noen komposisjon pÄ denne platen skal se framover, mÄ det virkelig vÊre denne!

SÄ avslutter de med «Towards Dawn part 2 & 3», begge deler arrangert av Pohjola. Og nÄr han arrangerer, er det ofte han som sitter i fÞrersetet. Men det er helt ok, for hans trompetspill er vakkert og fÞlsomt, med et drivende godt band i bakgrunnen.

SÄ endrer det hele seg relativt kraftig. I siste del finner Rissanen fram el.pianoet, og lydbildet og det rytmiske endrer seg kraftig. Dette er en relativt kort lÄt, som peker framover, og hvor minnene om Vuokko endrer seg fra det melankolske til det glade, og hvor alle musikerne ser framover mot et bedre liv for den sÞrgende Ylinen.

Selv om de Ätte lÄtene er arrangert av de forskjellige musikerne i prosjektet, sÄ synes jeg kanskje at lydbildet gjennomgÄende blir litt for likt. Alle musikerne bidrar med fint spill, men de forskjellige lÄtene har omtrent samme temperatur og stemning, med unntak av sistesporet. Jeg hadde kanskje hÄpet av hver og en av musikerne skulle ta komposisjonene lenger og strekke uttrykket i flere retninger. I stedet er sju av de Ätte komposisjonene og arrangementene blitt litt for like. Men de er fint utfÞrt hele veien, sÄ har man sans for disse musikerne, og vil utforske hva som skjer pÄ den finske jazzscenen, er dette et helt ok sted Ä starte.

Jan Granlie

Verneri Pohjola (tp), Pauli Lyytinen (ss, ts), Aki Rissanen (p), Jori Huhtala (b), Jere Haakana (g) Mika Kallio (dr), Teemu Viinikainen (g), Tapio Ylinen (comp, g)

Skriv et svar