Black Jesus Experience (BJE) er et ethno-jazzband fra Melbourne i Australia. De har siden 2009 jobbet sammen med helten over alle helter innenfor den etiopiske musikk, nemlig vibrafonisten Mulatu Astatke, både som backingband og med eget meteriale. De befinner seg musikalsk godt innenfor den etiopiske musikken, samtidig som de blander inn hip hop og funk.
Det har ikke vært lett å finne særlig med opplysninger om hvem som akkurat nå spiller i BJE. Men vi vet at bandet er grunnlagt av saksofonisten Peter Harper og vokalisten Enushu Taye, og at de er et viktig ethno-jazzband i Australia med medlemmer fra Marocco, Zimbabwe, Maori og Etiopia i tillegg til Ian Dixon (tp, flh), Bob Sedergreen (p) og MCen, den zimbabvesisk/australske Mr. Monk.
Dette er den andre innspillingen de gjør sammen, etter «Cradle of Humanity» (2016), men bandet har også spilt med blant andre trommeslageren Tony Allen og spilt på de store festivalene, så som Glastonbury, Big Chill, WOMAD, Ther Big Day Out, Melbourne Jazz Festival, og de har turnert i Europa og Ethiopia med Astatke.
Mulatu Astatke er «maestroen» innenfor den etiopiske musikken. Han har vært på toppen av tronen siden 60-tallet, også etter at han relativt tidlig først flyttet til Wales, før veien gikk videre til Berklee i Boston, som første afrikanske student. Han har blitt samplet av en rekke hip hop-artister, og han har samarbeidet med en rekke andre artister, og sammen med sitt band, The Hellocentrics, som er basert i London, har han gledet mang en festivalpublikumer, særlig de senere årene.
Musikken vi får servert er kanskje mer preget av funk og populærmusikk enn det etiopiske. Og allerede fra starten og låten «Mulatu», er det mye mer bandet og ikke Mulatu Astatke som står i front. Men det bedrer seg litt i andresporet, «Ambassa Lemdi», hvor Vida Sunshyne er med som vokalist. Og derfra og ut synes jeg dette fungerer slik vi hadde forventet. Afro-beat med stødige rytmer og tilbakelent tilnærming.
Jeg blir sittende å tenke på noen av de andre platene jeg har med musikk fra Etiopia, som noen av platene som gitaristen Terrie Ex har kommet med, som inneholder rotekte musikk fra landet, pluss Paal Nilssen-Loves Large Unit og det etiopiske bandet Fendika gjorde i Molde i 2018 og som nettopp er ute på platen «Ethiobraz» (anmeldt HER), hvor nesten alt er basert på folkemusikk fra landet, men som låter så uendelig mye friskere enn det vi får servert her. Jo da, det er autentisk og sikkert også helt riktig behandlet, det er vel grenser for hva «maestro» Astatke kan la passere. Men jeg synes det blir litt tilgjort litt for ofte.
Det er ikke tvil om at det store bandet består av dyktige musikere. Men det virker som om avstanden mellom Australia og Etiopia er litt for lang, og at musikerne ikke helt har klart å tilnærme seg musikken på en fri nok måte.
Men det er en fin og behagelig musikalsk reise vi får være med på. Og jeg kan gjerne være med på at Astatkes vibrafon ikke kommer så godt fram, men jeg hadde virkelig håpet på en heidundrandes plate med alle bandets føtter godt plantet i Etiopia, men det føler jeg kanskje ikke jeg får. Dessverre. Men skal man dømme etter vedlagte videoer, så låter de fremragende live.
Jan Granlie
Mulatu Astatke (vib, v), Peter Harper (s), Enushu Taye (v), Vida Sunshyne (v), Ian Dixon (tp, flh), Bob Sedergreen (p), Mr. Monk (mc), Yoruba (perc) m.fl.
