Så synger overskuddsfenomenet Nacka Forum på siste verset. Siden 1999, hvor bandets settliste besto av coverlåter fra Sun Ra, Ornette Coleman, Don Cherry og Art Ensemble Of Chicago, og fram til deres påståtte sisterunde, hvor de har skrevet alle låtene selv, har de gjort de strålende platene «Nacka Forum» (2002), «Leve Naka Forum» (2005), «Fee Fi Fo Rum» (2012), «Live in Tokyo (featuring Akira Sakata)» (2014) og «We Are The World», før «Så stopper festen», som likegodt ble sluppet i går – på selveste julaften. Så får vi håpe at de har rukket å forsyne julenissen med tilstrekkelig mange eksemplarer som kunne sendes utover verden i går kveld.
Bandet har de siste årene bestått av trompeter Goran Kajfes, saksofonist Jonas Kullhammar og bassist Johan Berthling. Og i starten var Kjell Nordeson med på trommer, men den plassen er på de siste platene blitt overtatt av Kresten Osgood.
I løpet av salt peanuts* levetid, har vi kun rukket å anmelde deres nest siste langspiller, «We Are The World» (anmeldelse kan leses HER). Men et godt tips er å skaffe seg alle platene med dette svensk/danske stjernegalleriet. For alle platene er vel verdt å låne et par ører til.
«Så stopper festen» starter med Kullhammars «One, two, three o’clock», en låt som går rett inn i den jazzen man fkk fra New York på slutten av 60-tallet, med et fint, rytmisk tema som Kullhammar og Kajfes boltrer seg over, under og ved siden av, mens kompet er stødig som fjell. «Raboleira» er en ballade, nesten i sør-afrikansk stil, gjort av bassist Berthling, hvor Kullhammar spiller fagott i tillegg til saksofoner, sammen med Kajfes kreative trompetspill og Osgoods løse og fine trommespill, før vi får Kajfes’ «Tigray», også en låt med afrikanske røtter, en type musikk kvartetten har gjort tidligere, og som de de senere årene har gjort mer og mer av. Deilig spill av alle fire, hvor sør-afrikanske Blue Notes hele tiden lurer i bakgrunnen.
«Big L.» er gjort av Kresten Osgood, og vi er i et helt annet landskap. I tillegg til å være en dyktig trommeslager, er Osgood også en dyktig organist, som han med ujevne mellomrom beviser, blant annet på Mandagsklubben 5e i København, eller for eksempel på Vossa Jazz hvor han har ledet jam session noen ganger. Og dette er en låt som går langt utenpå det meste man hører av typisk orgeljazz på de skandinaviske scener nå om dagen.
Så er det tid for Berthlings «Epilog», som er en relativt fri epilog, i et rolig tempo hvor Osgood holder det hele fint sammen med sitt trommespill over fritt improviserende trompet og saksofoner, før vi får Kulljhammars «Gonglåt från Orminge». Orminge er et sted i Nacka kommune, hvor de både har Friskis & Svettis, Krokhöjdens Pizzeria, Billa Toyota, Lidl, OKQ8 og Italian Slice, og som domineres av Västra Orminge med 2600 leiligheter oppført i perioden 1964-71. De mest kjente personene fra Orminge er, ifølge internettet, rockemusikeren og nasjonalskalden Ulf Lundell, musikeren Markolio, skuespilleren og programlederen Sanna Bräding, ishockeyspilleren Sami Eskelinen og fotografen Karl Forsberg
Når man tenker på en svensk gånglåt, tenker man folkemusikk, eller Jan Johansson og Georg Riedel – eller Merit Hemmingsson. Men Kullhammars gånglåt er noe annet. Det starter med strykebass og køllespill på trommene, før de to blåserne kommer inn med et litt melankolsk tema. Vakkert og originalt, særlig med orgelbidragene til Osgood.
Så får vi den drivende «OhSoGood» av Kullhammar, som bringer oss solid tilbake til storbyen og New Yorks sene 60-tall. En typisk Kullhammar-komposisjon, hvor det virkelig går unna i svingene. Strålende spill over hele linja, hvor Osgood virkelig har våknet og de to blåserne serverer flott og spennende spill.
Så avslutter de denne perlen av en plate med Osgoods «Haltefanden», en slags avrunding av det litt melankolske slaget, hvor det føles som Osgood forsøker å «få gang i den», mens de andre musikerne kanskje innser at dette er den siste låten som skal på plate med kvartetten, og blir litt melankolske. Men det vil ikke Osgood cære med på!
I 2020 feiret bandet 20-årsjubileum, og de har visstnok tenkt å feire jubileet, så at dette er siste plate med Nacka Forum tror jeg overhodet ikke noe på! Og jeg håper jeg får rett, for Nacka Forum bør leve – lenge. Og 20 år er ingen alder for en urmaker, eller et band av dette formatet! Og siden det er en svært aktiv klubborganisator fra København med i bandet, bør vi som bor her nede i sydlige Norden, gå i demonstrasjonstog i «kongens by» for å få minst en av konsertene på den kommende «avskjedturneen» til København!
Jeg var inne på internettet for å forsøke å finne videoer som kunne illustrere bandets musikk slik de låter på «Så stopper festen», men i stedet for musikken til denne glitrende kvartetten, fikk jeg lenker til flere forretninger i «det andre» Nacka Forum, et kjøpesenter i Nacka utenfor Stockholm, så som Søstrene Grene, Wallenstam AB og til og med noe med tittelen «SEX Svensk Tube Dejt Tips Gå på dejt porr sex Mötesplatsen», noe som overhodet ikke kunne ha noe med tre staute, svenske menn pluss en danske og gjøre.
Jan Granlie
Goran Kajfes (tp, mellophone, crumar evi, perc), Jonas Kullhammar (ts, as, basoon, perc), Johan Bertling (b), Kresten Osgood (dr, vib, org)
