Fløytisten Naïssam Jalal kommer fra Frankrike, men har nok røtter fra land i Midt-Østen eller Nord-Afrika. I 2011 dannet hun kvintetten Rhythms of Resistance, med fire andre talentfulle musikere. Ved å kombinere mange forskjellige elementer, påvirkninger og idealer, skaper gruppen musikk som fascinerer, med spennende og folkloristiske rytmer, rike improvisasjoner og god energi. De tar oss med til forskjellige geografiske områder, og bringer jazz, klassisk musikk, europeiske påvirkninger og østlig musikk nærmere hverandre.
Naïssam Jalal ble født av syriske foreldre i Paris. Da hun var seks år startet hun ved konservatoriet for å studere klassisk fløyte, og da hun var 17 oppdager hun improvisasjonens forunderlige verden. Samme år tar det funky brassbandet Tarace Boulba henne med på turné i Mali. Og da hun er 19 forlater hun Frankrike på jakt etter røttene sine. Etter flere måneders ved Great Institute of Arabic Music i Damaskus i Syria, drar hun til Kairo for å studere hos den store mesterfiolinisten Abdu Dagher. Her møter hun Fathi Salama som hun spiller med på de mest prestisjetunge spillestedene i landet, og hun er med i etableringen av bandene El Dor El Awal og Bakash.
Hun utvikler en veldig unik stil som befinner seg mellom øst og vest. Og tilbake i Frankrike i 2006 møter hun den libanesiske rapperen Rayess Bek som hun spiller med i hjemlandet, Tyskland, Belgia, Spania, Libanon og Marokko. Siden 2008 har hun spilt regelmessig med den egyptiske oud-spilleren Hazem Shaheen i Egypt, Libanon, Malta og ved Institute of the Arab World i Paris. I 2009 ga hun ut albumet «To Resistance» med Noun Ya, med påfølgende turneer i Frankrike, Syria, Japan, Libanon og Tunis. Mellom 2010 og 2013 spilte hun med de ledende, afrikanske musikerne på den parisiske scenen, så som Tony Allen, Sheik Tidiane Seck, Kiala, Fatoumata Diawara, Hilaire Penda og Brice Wassi. Hun akkompagnerte også store navn på den internasjonale jazzscenen som Hamid Drake, Nelson Veras, Michael Blake, Hubert Dupont, eller musikere fra den arabiske verdenen, som Lena Shamamyan, Macadi Nahhas, Youssef Hbeish, Khaled Aljaramani. Hun spillte inn med Abdoulaye Traore, Mohamed Diaby (Debademba), Napoleon Maddox, med det palestinske rapbandet Katibeh 5 og komponerte lydspor for to filmer. Siden 2011 har hun spilt med kvintetten som vi møter på denne dobbelt-CDen, og hun har bygget opp et repertoar som reflekterer hennes frie og nomadiske personlighet. To album av kvintetten ble utgitt i mars 2015 og november 2016, som begge fikk gode anmeldelser. Og kvintetten turnerer nå rundt på de store nasjonale scenene og de store jazzfestivlene.
Med seg i bandet har hun saksofonisten Mahdi Chaib, som også spiller karkab, gitaristen og cellisten Karsten Hochapfel, bassisten Damien Varaillon og trommeslageren Arnaud Dolmen. Alle komposisjonene og arrangementene er gjort av Jalal, og vi får en dobbeltutgivelse med studio-opptak pluss en CD tatt opp live sammen med National Orchestra of Bretagne, dirigert av Zahia Ziouani.
For den som skulle ha et nært forhold til for eksempel bassisten Renaud Farcia-Fons, hvis musikk ofte befinner seg i litt det samme geografiske område som Jalal, vil denne innspillingen garantert falle i smak. For her får vi en slags verdensmusikk basert på musikken fra Midt-Østen og Nord-Afrika som er tilsatt moderne rytmer og instrumenter som fascinerer. Men det er hele tiden Jalals fløytespill som guider oss på turen til varmere strøk. Og særlig liker jeg førsteplaten med bandet, hvor alle er dedikerte til den musikken Jalal har skapet, hvor hun har brukt sine røtter til å lage ny og spennende musikk.
Jeg har alltid sagt at fløyte aldri har vært mitt favorittinstrument innenfor jazzen. Men når man får den i denne sammenhengen, og spilt av en musiker som virkelig behersker instrumentet til fulle, blir det noe helt annet. Hun er en utmerket fløytist, som har full kontroll på instrumentet og røttene, og som klarer å overbevise undertegnede om at dette er et instrument som, bare det blir traktert av en dyktig musiker, fungerer perfekt.
Kvartetten hun har med seg fungerer perfekt sammen med hennes stemme og fløyte. De er alle dyktige musikere som kan musikken, og spesielt legger jeg merke til fint gitarspill fra Hochapfel.
Når vi møter henne sammen med National Orchestra of Bretagne (og Rhythms of Resistance), under konserter i Théatre du Champ au Roy i Guingamp og i L’Asphodèle i Questembert, blir musikken på mange måter mer «høytidelig» og «dannet», men ikke uten at det varme i Jalals fløyte og stemme kommer godt fram. Og hele veien virker det som hun koser seg storveis både med å spille med sitt eget band, og sammen med det store orkesteret.
Dette er to plater som både gleder og overrasker, og Jalal er en musiker man skal følge, hvis man har sansen for den verdensmusikken som så mange holder på med i Frankrike, og særlig i Paris, hvor røttene dominerer, og de «nye» toner fra «moderne» instrumenter ikke tar hovedrollen, noe som gjelder på litt for mange av de andre platene man hører fra musikere innenfor denne sjangeren.
Jan Granlie
Naïsam Jalal (fl, nay, v), Mahdi Chaib (ts, ss, karkab), Karsten Hochapfel (g, c), Damien Varaillon (b), Arnaud Dolmen (dr), National Orchestra of Bretagne, Zahia Ziouani (cond)
