Den svenske trompeteren Nils Janson kommer fra Sandviken, og er født i 1978, og er en relativt etablert musiker innenfor jazzen i Stockholm. Ved siden av å spille jazz, holder han også på med pop, rock og latin-musikk, sammen med musikere som Vincent, Mando Diao, Calle Real og Hello Saferide.
På «Alloy» har han alliert seg med pianisten og organisten Jonas Östholm, som den senere tiden er blitt en av Sveriges mest benyttede jazzpianister, bassisten Pär-Ola Landin og trommeslageren Sebastian Ågren. De serverer oss ni originale komposisjoner av Janson, og hele veien er dette gjennomført på en fin måte.
Spesielt vil jeg fremheve lyden på denne innspillingen, som må være noe av det beste på en svensk jazzplate på lang tid, noe som kan skyldes lydteknikeren Otto Welton.
De ni komposisjonene ligger i et slags Tomasz Stanko-landskap, som en rekke trompetere (som ikke er norske), oppholder seg i nå om dagen. Avstanden til finske Verneri Pohjola er ikke stor, både tonemessig og teknisk, og det hele er gjennomført og fint.
Medmusikerne er der for Janson, og de fyller komprollen svært godt. Spesielt synes jeg det er fint å høre Östholm i en slik komprolle, samtidig som han leverer noen fine solier.
Det eneste negative jeg har å innvende, er at jeg synes Janson rett og slett spiller for mye. Etter at man har hørt noen låter, synes man det rett og slett blir litt masete. Unntaket er femtesporet «Nami», som gir åpninger for de andre musikerne, men som også blir litt masete i lengden. I tillegg befinner låtene seg litt for mye i det samme landskapet. Det er lite luft og rom til ettertanke i musikken, og etter hvert blir Jansons svært klassiske tone litt for mye av det gode.
På innercoveret er det bilde av ham, hvor han er bundet fast til trompeten mens han spiller. Noe som også kjennetegner mye av musikken. Han klarer simpelthen ikke å komme seg bort fra munnstykket, og høyrehånda er bundet fast til ventilene. Og da må han bare spille.
Men la ikke disse negative bemerkninger påvirke om du skal sjekke ut plata eller ikke. Det er absolutt verdt et forsøk, og bedre lyd på en jazzplate får du neppe med det første.
Jan Granlie
Nils Janson (tp, flh), Jonas Östholm (p, org), Pär-Ola Landin (b), Sebastian Ågren (dr)
