Nite Bjuti er en USA-basert, afro-karibisk, improviserende og eksperimentell trio bestående av vokalisten Candice Hoyes, trommeslageren og perkusjonisten Val Jeanty, som også trakterer elektronikk og bassist Mimi Jones, De tre vever sammen flere tråder av historiefortellinger ved hjelp av stemme, bass, elektro perkusjon, platespillere, haitiske trommer, dans og visuelle projeksjoner.
Trioen ble startet i 2018 etter at Hoyes fremførte en afrofuturisme-konsert på Jazz at Lincoln Center hvor hun er foreleser, og inviterte Jeanty til å samarbeide. Denne forestillingen avslørte en kraftig kjemi som førte i etterkant til møter i studio hvor de to improviserte. Deretter gikk det en invitasjon til Mimi Jones.
At de skulle få ideen om å lage plate kom etter at Wayne Shorter hadde hørt de tre i 2020. Og hvis Shorter sier at de bør gå i studio, så gjør man bare det. Og det skal vi som lyttere være glade for, for dette er blitt en utsøkt utgivelse i det litt eksperimentelle soul/jazz-landskapet, hvor det skjer mye interessant i løpet av låtene.
Vi får servert 11 fritt improviserte låter, som overhodet ikke høres fritt improviserte ut, men vel forberedte. Musikalsk befinner de seg med tre føtter i det fritt improviserte og de tre resterende føttene innenfor et musikalsk landskap som inneholder mye soul, arven etter Lourie Anderson, og musikk som nesten kunne vært gjort av Eryka Badu, Meshell Ndegeocello og flere i deres musikalske landskap.
Jeg har sagt til det kjedsommelige, at jeg foretrekker at musikerne jeg lytter til forteller en historie eller fem. Og i denne trioen får vi historiefortellinger fra start til mål. Vokalen til Hoyes er soulaktig, men med adskillig mer moderne jazz i «anslagene» enn de fleste soulvokalistene. Bass-spillet til Jones er fast og fint, enten hun trakterer den elektriske eller den akustiske bassen, og akkurat så stødig som det skal være i denne type musikk. Og trommespillet til Jeanty er lekent og lett, samtidig som det er kontant og «fast», hvor hun legger hele grunnlaget for trioens fascinerende musikk. Innimellom bidrar Jones med ordløs vokal i det høyere registeret, som er med på å løfte lydbildet, og i de låtene hvor hun plukker fram den akustiske bassen, blir assosiasjonene til den moderne, eksperimentelle jazzen tydelige og fine.
Dette er blitt en spennende utgivelse, hvor tre damer fra USA leverer ultraspennende improvisasjon det går en god stund mellom hver gang man hører. Musikken er gjennomgående tett og helhetlig, og jeg er overbevist om at denne trioen vil bli et band man, etter hvert, finner på en rekke store scener rundt på de store festivalene rundt om i verden.
Jan Granlie
Candice Hoyes (vocal, pedals), Val Jeanty (percussion, drums, electronics, pedals), Mimi Jones (bass, vocals, pedals)
