Det er ikke ofte vi hører nyere, japansk jazz, utenfor det mer «frittgående» som av og til dukker opp i postkassen når Postnord føler for det. Men nå har det ramlet inn noen plater fra «solens land» som vi med spenning har kastet oss over.

Jeg vet kke mye om vokalisten Noriko Suzuki, men hun skal være både skuespiller og vokalist, og har tidligere vært å finne på plate med Tomoki Takahashi Quartet.

Med seg på denne innspillingen har hun pianisten Hiroko Takada, trompeteren Shinpei Ruike, perkusjonisten Yoichi Okabe og gitaristen Takanori Maehera, og all musikken er komponert av Hiroko Takada. Vi får 10 komposisjoner som for det meste befinner seg i ballade-avdelingen.

Og det er deilig å høre at man også i Japan er opptatt av den mer «streite» jazzen, og mer enn den mer ekstreme freejazzen, som ofte er hovedinnholdet på mange av de platene som havner hos meg. Og dnne fine innspillingen glir godt inn i en type musikk som vi forbinder med blant annet Sheila Jordan, uten den samme lespende stemmen til Jordan. Suzuki er en avslappet og dyktig vokalist, og musikerne i bandet er med på å løfte og fremheve Suzuki på en fin måte.

Noe av musikken får nesten et litt brasiliansk uttrykk, som i det tredje sporet, «The Birds Og Fortuity (偶然の小鳥たち)», men det er hennes kontrollerte og avslappede vokal i balladene som gjør dette til en svært hørverdig plate. Shinpei Ruike avleverer flere fine solier som er med på å heve kvaliteten, sammen med Takadas avdempede og fine pianospill, og, innimellom, får vi også fine møter med det det akustiske gitarspillet til Maehera.

Men samtidig som dette er musikk som man kan høre kommer østfra, er det ingen tvil om at Suzuki og musikerne har lyttet mye til den amerikanske vokaljazzen, og særlig den som har noen år på baken. Og min favoritt tror jeg må bli den nydelige balladen «Es Muss Sein».

Jan Granlie

Noriko Suzuki (v), Hiroko Takada (p), Shinpei Ruike (tp), Yoichi Okabe (perc), Takanori Maehera (g)