Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

NORVALD DAHL

«Flying High»
BLÅMANN RECORDS BLMRC701

Den norske pianisten Norvald Dahl er født i 1978, og har nylig avsluttet sin master ved Musikkhøgskolen i Oslo. Han har turnert som profesjonell musiker de siste ti årene, med blant annet Wayne Brasel Quartet, og sin nye kvartett, Norvald Dahl trio plus Jon Irabagon. Han vokste opp med folkemusikk og oppdaget pianoet i tidlig alder. Og tidlig oppdaget han muligheten for å improvisere, og jazz som det perfekte han kunne holde på med.

Han sier selv at han er inspirert av pianister som Herbie Hancock, Keith Jarrett og Bill Evans, pluss det lyriske i den norske folkemusikken og den klassiske tonen i pianoet. Men jeg synes kanskje en pianist som danske Carsten Dahl ligger vel så nær Norvald Dahl som de forannevnte.

Tidligere har han gjort platene «Organic Chamber» (AMP Records, 2018) med Jon Irabagon og Mats Eilertsen, og «Ordis» (Audun Audio, 2018) med Nils Are Drønen og Audun Waage. I tillegg har han vært med på plate med SAB Quartet, Line Horneland og Nils Are Drønen.

På hans seneste utgivelse «Flying High», får vi ni egenkomponerte pianostykker, som han har spilt inn i Fosnavåg Konserthus den 18. mars 2019.

Og det er vakker, norsk pianomusikk vi får servert. Selvsagt er det elementer fra hans forbilder, særlig Jarrett og da også automatisk, danske Carsten Dahl, men hans tilnærming til den norske folkemusikken og det lyriske som ligger i deler av den, har han hentet andre steder fra, og tatt med seg inn i studio denne dagen. Vi får musikk som passer perfekt for en avslappende ettermiddag når vinden uler rundt hushjørnene og regnet øser ned. Ikke på den måten at musikken på noen måte er depressiv eller trist, men man lengter til bedre dager når man hører Norvald Dahls musikk.

Mesteparten av låtene ligger i et slags mid-tempo, men han tar en avstikker i fjerdesporet, den fine «Parallel Reality», hvor han virkelig leker seg ved pianotangentene. Og i «Hide and Seek», synes jeg han har mye spennende rytmisk på gang.

«Flying High» er blitt en veldig norsk plate, som er spennende melodisk og hvor jeg synes Dahl lager en fin kobling av lyrisk jazz og elementer fra den norske folkemusikken. Han er en dyktig pianist, og han lager spennende komposisjoner som står mer enn godt nok alene.

Jan Granlie

Norvald Dahl (p)

Skriv et svar