Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

OGJB QUARTET

«Ode To O»
TUM RECORDS, TUM CD 058

Man kan virkelig lure på hva det finske plateselskapet TUM Records har gjort for å få noen av de mest spennende, amerikanske jazzutøverne, pluss noen av de beste finske musikerne, inn på selskapet. De startet opp i mai 2003, og siden da finner vi artister som Juhani Aaltonen, Iro Haarla, Delirium, Duo Nueva Finlandia, John Tchicai, Reggie Workman, Andrew Cyrille, Billy Bang, Raoul Björkenheim, Wadada Leo Smith, Mikko Innanen, Henrik Otto Donner, Milford Graves, Bill Laswell med flere på selskapet.

«Ode To O» er den andre utgivelsen av OGJB Quartet (den første, «Bamako» kom ut i mai 2019), og bandet består av fire markante musikere innenfor den friere jazzmusikken. Saksofonisten Oliver Lake, kornettisten Graham Haynes, bassisten Joe Fonda og trommeslageren Barry Altschul. Som med deres første utgivelse, har hvert medlem bidratt med komposisjoner til den nye innspillingen som også inneholder to kollektive improvisasjoner.

Helt siden sin første opptreden på Winter Jazz Festival i New York i 2016, har OGJB Quartet blitt elsket som en av de mest kreative jazzensemblene «over there». To av medlemmene, Lake og Altschul, er pionerer innenfor den moderne, improviserte musikken, som går tilbake til opprinnelsen på 1960-tallet, mens hver av de to andre, Haynes og Fonda, har vært sterk til stede på den improviserte musikkscenen siden slutten av 70-tallet. Gruppens navn, et akronym av hver musikers fornavn, gjenspeiler dens status som et ekte samarbeidsprosjekt.

Albumet har fått navn etter Barry Altschuls komposisjon dedikert til saksofonisten Ornette Coleman. I følge Altschul er «Ode to O» en låt som kom til ham i en drøm etter å ha hørt om bortgangen til Ornette Coleman i 2015. Innspillingen inneholder også «Da Bang», en komposisjon som opprinnelig ble dedikert av Altschul til fiolinstoren Billy Bang og laget for å stimulere til improvisering. Mens «Bamako» var fullstendig akustisk, introduserer «Ode To O» et nytt element med Graham Haynes som også tar i bruk live elektronikk på en av hans to komposisjoner på den nye innspillingen, «The Other Side», og på den kollektive «OGJB # 4». «Grahams bruk av elektronikk tok kvartetten inn i en helt ny verden», sier Fonda. «Det åpnet musikken for nye og friske muligheter». Oliver Lake bidro med to komposisjoner, «Justice» og «Bass Bottom». «Hver av dem er unike og ganske forskjellige fra den andre», sier Fonda. «Når noen får muligheten til å spille Olivers musikk, blir de tatt med inn i Lake-universet av lyd. Det var dit OGJB-kvartetten gikk da vi spilte inn hans to komposisjoner».

Vi får 10 komposisjoner, alt innspilt i Sear Sound Studios på Manhattan den 7. og 8. juni 2019. Og allerede fra første tone, hvor Haynes tar føringen, tas vi med inn på et loft på Lower East Side på Manhattan flere år tilbake i tid i Altschuls tittelspor, «Ode to O», en låt som, mer enn gjerne, kunne vært gjort av Ornette Coleman i hans tidligere periode med Don Cherry på pocket-trompet. mHer piskes blåserne fram av et ytterst aktivt og drivende komp. Og selv om lyden i Oliver Lakes altsaksofon ikke lenger er like frisk som da vi hørte han i tiden rundt World Saxophone Quartet og hans «lek» med den nye, hippe jazzen på «Jump Up» (Gramavision, 1982), så fungerer han som en svært personlig stemme i dette åpningssporet, før Fonda avleverer en fin bass-solo. (Visste du forresten at Oliver Lake har medvirket på tre av Björks store salgsuksesser?, «Debut» (1993), «Celebrating Wood and Metal» (1997) og «Surrounded (2006).

Oliver Lakes «Justice» er hans kommentar til hva som virkelig trengs i det amerikanske samfunnet nå om dagen. Her får vi et kollektivt tema mellom Haynes og Lake i nærmest rubato, mens Fonda og Altschul pisker og sparker de to framover i en deilig låt, før vi får Fondas «Me Without Bela», som er en lengselsfull ballade hvor de av og til holder på å stoppe helt opp, men med såpass drevne musikere, gjør det ikke det.

Deretter får vi «Da Bang», av Barry Alyschul, som FAB Trio med Altschul, Fonda og fiolinisten Billy Bang, gjorde på liveinnspillingen «A Night in Paris» (Marge) i 2008. Dette er en vakker og spennende hyllest til fiolinisten Billy Bang, som dessverre gikk bort den 11. april 2011, etter et liv både som en viktig freejazz-musiker og Vietnam-veteran. Denne åpner med en relativt lang trommesolo, før Fonda legger et bassriff de andre legger seg på toppen av, og vi føler nærmest at Bang er i rommet. Her er det bare å merke seg Haynes strålende kornettsolo, som har all den roen og kreativiteten i seg, slik vi husker det fra Billy Bangs fiolinspill. Og Fondas bass-solo vil gå inn i historien som en av hans absolutt beste.

«The Other Side» er Graham Haynes første bidrag som komponist, en låt spesialskrevet for denne kvartetten. Tittelen kommer fra Orson Welles’ film «The Other Side of the Wind», som hadde blitt lansert mens Haynes skrev musikken, 35 år etter Welles’ død. Dette er også en ettertenksom og rolig låt, hvor temaet «lekes» med, og hvor Haynes er de førende solisten. Hans spill er hele veien overbevisende, og låten tar oss tilbake til den tidlige tiden med Ornette Coleman Quartet på en fin måte.

«Caring» er også skrevet av Altschul, og er en del av den større komposisjonen «For Those Who Care», som var med på Altschuls innspilling «You Can’t Name Your Own Tune» på Muse Records som kom i 1977. Dette er kanskje platens frieste spor, med et relativt enkelt tema som utvikles og improviseres relativt kollektivt rund får «OGJB #3» som er en kollektiv improvisasjon, som nesten føles som et slags pusterom, og hvor jeg vel egentlig savner at det skjer noe spennende.

«Bass Bottom» er skrevet av Lake, hvor han vil utforske farger, tekstur og lyd, og som er en typisk Oliver Lake-komposisjon, med et klart bass-uttrykk som danner rammen om låten hvor Lake og Haynes legger seg på toppen med kollektiv improvisasjon, før vi får «OGJB #4», som får et helt annet lydbilde på grunn av Haynes’ bruk av live elektronikk, som også, på mange måter, blir hovedelementet i låten, sammen med Fondas kreative bass-spill.

Så rundere og kreative timen med Haynes’ «Apaixonado». Ordet betyr «forelsket» på portugisisk, og er en del av et større firedelt verk han skrev på 90-tallet. Han hadde Ornette Colemans vakre «Lonely Woman» i bakhodet da han skrev låten, noe det er lett å forstå ut fra hvordan låten blir fremført her, med Haynes som den førende, og med Fonda nesten som en relativt ung Charlie Haden som viktigste støttespiller.

Dette er blitt en fin plate med fire av de mest spennende freejazzmusikerne med noen år på baken fra New Yorks jazzlandskap. Det er en plate som gjennomgående er relativt løs i sammensetningen, langt bort fra mye av den altfor strømlinjeformede jazzen vi altfor ofte får fra USA nå om dagen. Riktignok er ikke Oliver Lake like mye på høyden som for noen år siden, men det spiller ingen rolle, så lenge han har såpass kreative, lydhøre og energiske stemmer som Altschul, Fonda og Haynes med seg i studio.

Jan Granlie

Oliver Lake (as), Graham Haynes (cor), Joe Fonda (b), Barry Altschul (dr, perc)

Skriv et svar