På facebook har det pågått en diskusjon om hvem den danske gitaristen Ole Knudsen var. Men etter litt graving har jeg funnet ut at han spilte gitar, og var vokalist og gitarist i bandet Fujara. Dette bandet ble regnet som et progressivt, dansk rockeband, som det var noen av i Danmark den gangen, og i 1977 kom han med albumet Nattevandring i eget navn. Han var også trommeslager og låtskriver, og bodde på et lite landsted utenfor Haslev, hvor han hadde innredet et lite studio og øvingslokale.
Innspillingen Det handler omn kærlighed ble innspilt i 1992, etter at han hadde vært gjennom en opprivende skilsmisse. Samtidig hadde han fått vite at han hadde kreft. Og det var med den bakgrunnen låtene til platen ble skrevet. Låtene er innspilt med hjelp av noen få, nære venner og utgjorde en slags beklagelse for utilstrekkeligheten han følte overfor sin datter. Men slik er det vel ofte, når man er den «tapende» part i en skilsmisse, og hvor det samtidig dukker opp en dødelig sykdom.
De fleste låtene er relativt naivistiske og med et innhold av svært privat karakter. Og det er kanskje en av grunnene til at laten ikke har vært gjenutgitt tidligere. Fire år etter at albumet ble utgitt første gang, døde Knudsen, kun 53 år gammel etter en kort kamp mot den aggressive kreften. Og over 25 år etter, har Frederiksberg Records utgitt platen – først digitalt, og senere også som vinyl.
Platen er mer eller mindre gjort solo, hvor han selv spiller de fleste instrumentene. Men innimellom medvirker også gitaristen Hans Henrik Bay, fløytistene Ole Olsen (som også spiller saksofon) og Hans Leonardo Pedersen, bassisten Allan Iversen og pianisten Jens Krohn. Knudsen har laget de fleste låtene, men han er også innom ett par Bjørn Afzelius-komposisjoner.
Og ja, dette er en veldig, veldig typisk dansk plate fra 70-tallet, i samme musikalske landskap som mange av de musikerne som tilhørte den progressive musikkbevegelsen på den tiden.
Jeg synes Knudsen har laget en plate som mer enn gjerne også kan lyttes til i dag, selv om det er lite som kan kalles jazz eller «strong music» i det vi får servert. I den livsstiusjonen han var i på den tiden, er det nesten en selvfølge at mange av tekstene blir litt «navlebeskuende», men jeg synes ikke det gjør noe, for fremførelsene er gode nok, og medmusikantene, særlig gitaristen Hans Henrik Bay, leverer nydelig samspill.
Et fint tidsbilde på den progressive, danske musikkscenen slik den var for en del år siden, og en plate det passer utmerket å få servert i disse problematiske tider.
Jan Granlie
Ole Knudsen (v, g, perc), Hans Henrik Bay (g), Ole Olsen (fl, s), Hans Leonardo Pedersen (fl), Allan Iversen (b), Jens Krohn (p)
