
à utgi en plateinnspilling med steppdans, fiolin, plystring, vokal og bass, mÄ sies Ä vÊre et originalt plateprosjekt. Men det er hva tapdanser Janne Eraker, fiolinisten Vegar VÄrdal og bassisten Roger Arntzen har gjort med platen Gol Variations. De startet som en stepp/kontrabassduo da Eraker hadde base i Rotterdam i 2011, og Arntzen sÞrget for den harmoniske basen til duoen. Da VÄrdal kom med i 2016 startet de prosessen med Ä utvikle sitt sÊrpregede lydbilde, fram til deres fÞrste album, spilt inn midt under pandemien i 2021. One Small Step slo seg sammen med lydtekniker Audun Strype og videofotograf JÞrn Stenersen og booket den vakre stavkirken fra Gol, som er plassert pÄ Norsk Folkemuseum i Oslo. Stavkirken er fra ca. 1200, og ble hentet fra Gol da de ville bygge en ny kirke der oppe rundt 1880. Kirken, som har et fantastisk interiÞr og sine utrolig klingende, gamle gulvbord, fikk Erakers steppdans til Ä lyde nesten som et perkusjonsinstrument. Trioen tilbrakte en hel dag i kirken, spilte inn og filmet i timevis, og resultatet er samlet i de fire sporene «Morning», «Heija», «Yarny» og «Untangling».
Og det starter med steppdans og bass, pluss plystring og energisk vokal, og det hele gÄr, mer eller mindre, i ett gjennom de fire sporene med unntak av mellom lÄt to og tre. Med steppdansen som kanskje det viktigste elementet, og med bassen som den viktigste samarbeidspartneren. Men pÄ toppen av det hele kommer fiolinen til VÄrdal, som drar hele seansen inn i et veldig norsk landskap.
Andresporet, «Heija», tar oss enda tettere pÄ folkemusikken og opp gjennom dalene og opp pÄ snaufjellet, med vokal som kunne gÄtt rett inn i den nyere, norske folkemusikken, kombinert med for eksempel den nederlandske stemmekunstneren Jaap Blunk eller danske Randi Pontoppidan. Men med mye mer «norsk» tilsnitt.
Mellom lÄt to og tre, er det lagt inn en litt lang pause, siden planen var at man skulle utgi dette pÄ LP, og mellom lÄt nummer to og tre, skulle man snu LPen. Og tredjesporet «Yarny» starter med Arntzens spennende bass-spill og prÞvende fiolin, mens steppdansen legger perkusjonen i musikken. Her fÄr Arntzen bevist at han er en strÄlende bassist, og mer fleksibel enn i vi har hÞrt han i band som in the copuntry, Ballrogg og Chrome Hill. Og samspillet med VÄrdals «moderne» folkemusikk er strÄlende. Dette er fri improvisasjon pÄ sitt beste. I denne lÄten, i likhet med «Heija» fÄr de god tid til Ä utvikle musikken (og dansen), og vi fÄr bli med pÄ to fantastisk spennende reiser inn i den norske «underverdenen» hvor tusser og troll regjerer.
Og den fine perkusjonsdansen fortsetter i sistesporet «Untangling», hvor man nesten kan banne pÄ at perkusjonsspillet gjÞres av en med noen smÄ congastrommer, men hvor det danses. Og i denne avslutningen er det steppdansen som bestemmer fremgangen, med Arntzens tromming pÄ bassen.
Det er spennende Ä hÞre denne trioen sammen pÄ plate. Men helst skulle man opplevd hele seansen live, hvor man hadde fÄtt med seg detaljene i steppdansen, samtidig som man kunne fulgt bedre med pÄ kommunikasjonen mellom de tre. Det er blitt en ytterst original og spennende plate, som godt nok kan nytes kun som plate, men fÄ distribuert det hele pÄ video, og kom dere ut til folket med denne forestillingen, for dette er mye tÞffere enn Fred Astaire, Gene Kelly, Ginger Rogers eller noen av de andre som har «trÄkket trinn» pÄ de store scenene og pÄ filmlerretene opp gjennom Ärene.
Jan Granlie
Janne Eraker (tap dance), Vegar VĂ„rdal (vio, v), Roger Arntzen (b)