Å utgi en plateinnspilling med steppdans, fiolin, plystring, vokal og bass, må sies å være et originalt plateprosjekt. Men det er hva tapdanser Janne Eraker, fiolinisten Vegar Vårdal og bassisten Roger Arntzen har gjort med platen Gol Variations. De startet som en stepp/kontrabassduo da Eraker hadde base i Rotterdam i 2011, og Arntzen sørget for den harmoniske basen til duoen. Da Vårdal kom med i 2016 startet de prosessen med å utvikle sitt særpregede lydbilde, fram til deres første album, spilt inn midt under pandemien i 2021. One Small Step slo seg sammen med lydtekniker Audun Strype og videofotograf Jørn Stenersen og booket den vakre stavkirken fra Gol, som er plassert på Norsk Folkemuseum i Oslo. Stavkirken er fra ca. 1200, og ble hentet fra Gol da de ville bygge en ny kirke der oppe rundt 1880. Kirken, som har et fantastisk interiør og sine utrolig klingende, gamle gulvbord, fikk Erakers steppdans til å lyde nesten som et perkusjonsinstrument. Trioen tilbrakte en hel dag i kirken, spilte inn og filmet i timevis, og resultatet er samlet i de fire sporene «Morning», «Heija», «Yarny» og «Untangling».
Og det starter med steppdans og bass, pluss plystring og energisk vokal, og det hele går, mer eller mindre, i ett gjennom de fire sporene med unntak av mellom låt to og tre. Med steppdansen som kanskje det viktigste elementet, og med bassen som den viktigste samarbeidspartneren. Men på toppen av det hele kommer fiolinen til Vårdal, som drar hele seansen inn i et veldig norsk landskap.
Andresporet, «Heija», tar oss enda tettere på folkemusikken og opp gjennom dalene og opp på snaufjellet, med vokal som kunne gått rett inn i den nyere, norske folkemusikken, kombinert med for eksempel den nederlandske stemmekunstneren Jaap Blunk eller danske Randi Pontoppidan. Men med mye mer «norsk» tilsnitt.
Mellom låt to og tre, er det lagt inn en litt lang pause, siden planen var at man skulle utgi dette på LP, og mellom låt nummer to og tre, skulle man snu LPen. Og tredjesporet «Yarny» starter med Arntzens spennende bass-spill og prøvende fiolin, mens steppdansen legger perkusjonen i musikken. Her får Arntzen bevist at han er en strålende bassist, og mer fleksibel enn i vi har hørt han i band som in the copuntry, Ballrogg og Chrome Hill. Og samspillet med Vårdals «moderne» folkemusikk er strålende. Dette er fri improvisasjon på sitt beste. I denne låten, i likhet med «Heija» får de god tid til å utvikle musikken (og dansen), og vi får bli med på to fantastisk spennende reiser inn i den norske «underverdenen» hvor tusser og troll regjerer.
Og den fine perkusjonsdansen fortsetter i sistesporet «Untangling», hvor man nesten kan banne på at perkusjonsspillet gjøres av en med noen små congastrommer, men hvor det danses. Og i denne avslutningen er det steppdansen som bestemmer fremgangen, med Arntzens tromming på bassen.
Det er spennende å høre denne trioen sammen på plate. Men helst skulle man opplevd hele seansen live, hvor man hadde fått med seg detaljene i steppdansen, samtidig som man kunne fulgt bedre med på kommunikasjonen mellom de tre. Det er blitt en ytterst original og spennende plate, som godt nok kan nytes kun som plate, men få distribuert det hele på video, og kom dere ut til folket med denne forestillingen, for dette er mye tøffere enn Fred Astaire, Gene Kelly, Ginger Rogers eller noen av de andre som har «tråkket trinn» på de store scenene og på filmlerretene opp gjennom årene.
Jan Granlie
Janne Eraker (tap dance), Vegar Vårdal (vio, v), Roger Arntzen (b)
