Når man får tilsendt en plate med et band med navnet Open String Department, så tenker man enda en strykekvartett som skal gjøre jazzlåter. Det har nemlig blitt en del slike den senere tiden, gjerne fra band med adresse lenger sør i Europa. Men så ser man at her er det norske musikere som spiller banjo, akustisk gitar, dobro, mandolin, fiolin og bass, og man putter CDen i spilleren med en viss entusiasme.
Vi møter gitaristene Magnus Soltvedt Wiik og Espen Bjarmar Gjermo pluss bassisten Aksel Jensen, og allerede fra start så dukker et par amerikanske utøvere av de «mindre» gitarene opp i hjernebarken som for eksempel Bela Fleck, som gjorde noe lignende på en del plater med sitt Flecktones-band, og dette er visstnok trioens andre utgivelse, etter «Fringe Music» som kom for et par år siden, hvor de hadde besøk av Stian Carstensen og Ola Kvernberg i studio. Men denne gangen klarer de seg godt på egen hånd.
Det viser seg at musikken vi får servert er godt innenfor den litt utskjelte (i alle fall innenfor det hardbarka jazzmiljøet) bluegrass-tradisjonen og bluesen, fremført av tre strålende musikere som selv har laget de ni låtene vi får servert, og alle får denne lytteren til å komme i godt humør og det er nesten så man roper «Yiihaaaah» utover nabolaget.
Musikken er variert og svært behagelig gjennom hele platen. De skriver deilige låter, og de tre servert svært originale vrier på musikken, og hele veien beveger de seg i utkanten av hva deres amerikanske kolleger ville ha gjort, med spennende improvisasjoner (hør på fjerdesporet «Fossegrenda», som er en moderne sak som på tross av at det går temmelig rolig for seg, swinger nydelig). Og i «Crooked Still’s Nashville Run» får vi flott banjospill som man mer enn gjerne kunne «parret» med stemmen til for eksempel Rhiannon Giddens.
Hele veien gjennom er dette en deilig og temmelig «unorsk» innspilling, som gleder, fra tre glimrende musikere som har en klar felles idé om hvor de vil med musikken. De er villige til å trekke den amerikanske bluegrassen ut av det tradisjonelle og over i en divisjon hvor ikke så veldig mange befinner seg, og de gjør det på en strålende måte, og når de avslutter med Gjermos banjolåt «Bjarnar’s Mental Breakdown», så har denne anmelderen fått dagens solide dose med original og tøff musikk som nesten roper på en fest. Deilig!
Jan Granlie
Magnus Soltvedt Wiik (bjo, g, dobro, mand, vio), Espen Bjarnar Gjermo (g), Aksel Jensen (b)
