Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ORQUESTA DEL TIEMPO PERDIDO

«Traantjes»
ASTRAL EDITIONS, AE022

Når man ser på all den spennende, nye musikken som kommer fra Europa, er det et land som utmerker seg med en helt egen kreativitet. Vi har sett det omtrent like lenge man har vært opptatt av jazz som kunstform, og stadig er det dukket opp ensembler og musikere fra Nederland, som har gjort noe nytt og spennende med musikken. For meg startet det med to ensembler, først saksofonisten Willem Breuker Kollektief, og deretter Instant Composers Pool / Orchestra. Begge disse ensemblene bragte den europeiske freejazzen i tett «samrøre» med den amerikanske musikken, i alle fall ikke jeg hadde hørt tidligere.

Breukers Kollektief forsvant en kort stund etter at lederen hadde forlatt denne kloden den 23. juli 2010, selv om hans kollektiv av kreative musikere fortsatte uten lederen fram til den årlige nyttårskonserten senere på året. Mens Instant Composers Pool / Orchestra, fremdeles holder det gående, selv om den viktigste drivkraften i bandet, ved siden av trommeslageren Han Bennink, pianisten Misha Mengelberg forlot oss den 3. mars 2017.

Men ville den kreative jazzen i Nederland «dø ut» etter disse markante personlighetene? Nei da! Det finnes flere med noen av de samme ideene. Saksofonisten Paul van Kemenade er en, og ensemblet Flat Earth Society er et annet. Men musikerne i de nevnte bandene begynner å «dra på åra», og kommer det nye generasjoner med kreative musikere fra det flate landet?

Svaret på det er definitivt JA! Og i Orquesta del Tiempo Perdido, finner vi flere gode eksempler på dette.

Når man mottar en plate med et navn som Orquesta del Tiempo Perdido, så tenker man automatisk på noe spansk eller latinamerikansk. Og selv følgelig har musikken mye med det litt eksotiske å gjøre. Men all musikken er laget av gitaristen og komponisten Jeroen Kimman, som har arbeidet med flere av de mange kreative musikerne i Nederland, og flere spennende band, så som Sleep Gunner, Brown vs Brown, Roomtone, Rosa Ensemble, Asko|Schönberg, Ensemble MAE, Radio Philharmonic Orchestra, Nieuw Ensemble, Buisonic, De Nationale Opera, Noord Nederlands Toneel/Club Guy & Roni, Rotterdam Philharmonic Orchestra, Omelette, Nederlands Blazers Ensemble, So Horse, Michael Moore’s The Persons, Theater Utrecht, Schupp & van Dijk, 33 1/3 Collective, Doelen Ensemble, Qubit Philharmonic, Opera Spanga, Kweksilber Big Band, Polyband, WijkSafari, VocaalLab, Music for Speakers, Pumporgan, ZT Hollandia for å nevne noen. Han spiller selv gitar på noen av sporene, men hovedsakelig så dirigerer og leder han denne gjengen gjennom 11 spennende og akkurat passe «løse» låter i skjæringspunktet mellom americana, latin, puertorica-musikk (slik man finner det i New York) og kreativ freejazz, helt i ånden til de banda jeg har nevnt over.

Vi får møte det store orkesteret i et landskap som skaper assosiasjoner til noe for eksempel Enrico Maricone kunne ha komponert og arrangert mens han var påvirket av kjemiske forbindelser man helst skal holde seg unna. Og hele veien får vi ytterst spennende musikk hvor ensemblet «leker» seg med temaene og leverer strålende og kreativt spill man sjelden har hørt maken til. Og i de sekvensene hvor man har med vokalist, låter dette som noe helt særeget og tøft.

Og dette er så typisk nederlandsk som det kan bli. Fra det ene øyeblikket hvor man er inne i noe som kan være filmmusikk, via noe som kunne vært spilt på et svært slitent sirkus, før man er over i kreativ freejazz som virkelig setter seg fast i hjernebarken. Og hele veien blir man sittende ytterst på stolen for å få med seg alle detaljene. For sjelden har jeg hørt musikk hvor detaljene er så mange og spennende som her.

Men aller helst skal man høre dette bandet på konsert, for eksempel på Bimhuis i Amsterdam, hvor jeg tror denne gjengen har laget fantastiske konserter. Og gjennomgående er musikken og arrangementene så komplekse og detaljerte, at man nesten kan tro det er Frank Zappa som har gjort dem.

En herlig og deilig sommerplate som passer enten det regner eller er sol.

Jan Granlie

Mark Morse (lapsteel), Tristan Renfrow (dr), Onno Govaert (glockenspiel, pandeiro, timbales), Floris van Bergejik (synth), Salvoandrea Lucifora (tb, tuba), Jasper Stadhouders (b, g, mand), Anna voor de Wind (cl, bcl), Ben Zelinsky (bassoon), Christian Smith (xylophone), Daniel Cross (bells), John Dikeman (ts), Joost Buis (tb), Koen Kaptijn (tb), Koen Nutters (b), Leo Svirsky (p), Miriam Overlach (harp), Nora Mulder (p), Patrico Wang (panfl), Peter Jessen (b), Seamus Cater (harmonica, bassharmonica), Sjeng Schnupp (saw), Jeroen Kimman (g, pedal steel, bg,vocoder, bjo, sampling)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.