Noen ganger er det egentlig nesten nok om vi får en LP med et strålende fint cover, som viser at her er det mer enn kun musikken som er viktig. Og det er noe Julie Linder Hessellund har klart med designet på utgivelsen «Mnemosyne» med duoen Orsa. Og med en gjennomsiktig vinyl med røykgrå farge, som er med på å fremheve musikken vi får møte på albumet, blir man virkelig fristet til å gå inn i musikken.
Orsa er den største byen i Orsa Kommune i Dalarna i midt-Sverige, ikke så veldig langt fra Mora. Jeg trodde dette stedet og kommunen var mer opptatt av sitt lokale spelemannslag, som regnes som ett av Sveriges beste, men det var overraskende at to dansker skulle hylle stedet ved Orsasjøen med et såpass frittgående og spennende prosjekt som dette, som ligger omtrent så langt fra Orsa Spelemannslag (eller Orsa Spelmän, som de kaller seg på svensk) det er mulig å komme.
For dette er en duo bestående av den danske saksofonisten Maria Dybbroe, som for tiden har valgt å bosette seg i Oslo, og den danske gitaristen Alfred Lykke. Jeg kjenner ikke så godt til Lykke fra før, kanskje fordi han holder til i Aarhus. Men Dybbroe kjenner jeg fra mine favorittklubber i København, pluss ett utall av fine plateutgivelser og konserter de senere årene.
Skal man dømme etter coveret, så er dette musikk som handler om naturens mange viderverdigheter – både det vakre i naturen, og det ikke fullt så vakre, i en natur menneskeheten er i ferd med å ødelegge.
Og musikken starter relativt heftig og fritt i den korte, men ytterst uttrykksfulle «Glittering in the Sun», før de tar det mer ned i «Eyes of Bliss», hvor Dybbroes altsaksofon legger seg fint over gitarens akkorder. Dybbroes lett gjenkjennelige, lange toner og fraseringer over en tilbakeholden gitar.
«The Wind Makes me Float» er, som tittelen antyder, som om man ligger på ryggen i en elv og lar strømmen føre seg nedover, uten at man tenker på hvor man ender. Et slags drømmesenarie, før vi får «With Springs and Stones», en mer dramatisk improvisasjon hvor Lykke legger et litt dystert bilde i starten, og vi er et godt stykke inni det eksperimentelle, før vi får «From Ripples of the Lake», «A Song for Mars», «And The Mountains Answered» og «Still Burning» som siste låt på side A. De åtte improvisasjonene er korte, og mer antyder enn gir oss den fulle og hele historien. Men gjennomgående er dette spennende musikk man skal konsentrere seg om mens man lytter.
Og B-siden fortsetter der A-siden sluttet. Det er fritt improvisert og fint, og i åpningen på B-siden, «In Nocturnal Fog», kan man nærmest merke skodden komme smygende og gjøre landskapet grått og ugjenkjennelig. Andresporet «From Egg Shells» er en nydelig, ettertenksom ballade med Dybbroe i front, før vi får Dybbroes «Nasturtier», som ikke skiller seg nevneverdig fra det frie i de foregående «strekkene». «And Water Skimmers» setter oss også i en drømmelignende tilstand, før vi får «As Astral Gifts», med Dybbroes fine saksofon i front, før de avslutter denne 10-tommeren med «We Hear Bells», også en litt ettertenksom improvisasjon med Dybbroe i front og Lykkes gitar som legger akkorder i bakgrunnen.
Alle låtene er improvisasjoner de to har jobbet seg fram til, med unntak av «Nasturtier» som er skrevet av Dybbroe. Det er en fin helhet i innspillingen som jeg virkelig setter pris på, og innspillingen er et fint tilskudd til det kreative, frittgående jazzmiljøet som finnes i Danmark akkurat nå.
Jan Granlie
Maria Dybbroe (s), Anders Lykke (g)
