Da jeg for godt og vel et år siden skrev min omtale av ensemblet Oya Sextett – tidligere Sebastian Bergström Experience – sin konsert på Glenn Miller Café i Stockholm 31. oktober 2018, avsluttet jeg omtalen slik:
«… det beste er, de gjorde opptak av hele konserten, så det er bare å begynne å håpe, kanskje kommer det ei skive med ‘Oya Sextett — Live at Glenn Miller Café’ nær deg om ikke så alt for lenge.»
Og nå foreligger altså denne plata. En lekker dobbelt-LP lar deg gjenoppleve en konsert som for mitt vedkommende ga meg ett av de aller beste konsertminnene fra 2018. La det være sagt med en gang, det er også blitt en feiende flott plate.
Musikken er – som de som leser salt peanuts* vet meget godt – hentet fra den musikalske verden rundt pianisten, komponisten og bandlederen Chris McGregor, født i det som i dag er en forstad til Cape Town i Sør-Afrika. Men det var i det østlige området Eastern Cape i Sør-Afrika han vokste opp, som sønn til en misjonær. Her ved misjonsstasjonen Blythswood, i byen som på Xhosa heter Nqamakwe, var det han som ung, møtte musikken til Xhosa-folket.
McGregor og hans sekstett Blue Notes var ett av de aller fremste uttrykkene for den sør-afrikanske jazzen på begynnelsen av 1960-tallet i Cape Town – i skyggene etter all-faderen for Cape Town-jazzen, saksofonisten Kippie Moeketsi.
Med McGregors Castle Lager Big Band og sekstetten Blue Notes ble grunnlaget lagt for en unik blanding av amerikansk jazz og sør-afrikansk tradisjonsmusikk. Men etter at apartheid-politikken ble forsterket og forverret etter Sharpeville-massakren i 1960, og med den etterfølgende ødeleggelsen av District Six i Cape Town, ble forholdene for jazzmusikere i Sør-Afrika nærmest umulige.
Chris McGregor tok sitt Blue Notes – med Nikele Moyake på tenor-saksofon, Dudu Pukwana på alt-saksofon, Mongezi Feza på trompet, Johnny Dyani på bass og Louis Moholo på trommer – til Antibes-festivalen i 1964, og musikerne slo seg etterpå ned i London i eksil fra Sør-Afrika. Blue Notes ble noen år seinere utvidet videre, det dannet grunnlaget for et band som er en favoritt for mange av de som oppdaget den sør-afrikanske jazzen på 1970-tallet: Brotherhood of Breath.
Musikken Bergström og hans Blågula Notes presenterer kommer rett fra denne verdenen. Første side på første LP åpner med det som fra mine notater var åpningsnummeret for konsertens andre sett, «Do It». Denne låta av McGregor kom på Brotherhood of Breaths andre plate, «Brotherhood», fra 1972. Det fortsetter med Dudu Pukwanas «The Bride», først kjent fra den eponymt navngitte debutplata til Brotherhood of Breath fra 1971.
Låta «Sonia», som kom på Brotherhood of Breaths «Processions» i 1977, er på fem plater med Chris McGregor – tre ganger Brotherhood of Breath og to ganger Chris McGregor solo. På coveret er denne låta kreditert Dudu Pukwana, men som Kei McGregors opplysende og gode liner notes understreker, er låta skrevet av Mongezi Feza.
I tillegg til de nevnte tre låter, får vi ytterligere en låt – Dudu Pukwanas «Mra» – som først og fremst forbindes med Brotherhood of Breath. Tre av låtene – Fezas «You Aint gonna know me», Moholos «Khanua Apho Ukhona» og «Amaxesha Osizi» («Times of Sorrow») av Ndabe Majola – er først og fremst kjent fra Louis Moholos «Spirits Rejoice!» fra 1978.
Inkludert i settet er en bonus-CD som i tillegg til fem av disse låtene, også omfatter ei låt fra konserten som benevnes som «Ithiqi». Dette er den eneste av de i alt åtte låtene som faktisk foreligger på plate med sekstetten Blue Notes.
Denne låta av Johnny Dyani forefinnes bl.a. på «Blue Notes in Concert» og på hyllesten fra de da resterende Blue Notes til Dyani etter hans død, «Blues for Johnny». Låta er vanligvis transkribert som «Ithi-Gqi» eller «Ithi-Gqui». Men du finner den samme låta også på Dyanis «Africa», men da med sin engelske tittel, «Appear». Dette er ei låt som ellers også er kjent som «Pukwana».
Det er et strålende album Oya Sextett har overlatt oss. Sterke prestasjoner av musikere vi etter hvert er blitt godt kjent med og som vi vet leverer, den musikalske lederen Sebastian «Chris» Bergström, Anna «Dudu» Högberg, Elin «Nikele» Forkelid, Niklas «Mongezi» Barnö, Ville «Johnny» Bromander, og Konrad «Louis» Agnas.
Men det de gjør er ikke å gjenta musikkarven etter McGregor og hans kumpaner eller gi en museal presentasjon av musikken etter Brotherhood of Breath. Dette er ikke sør-afrikansk eksiljazz framført av svenske musikere.
Dette er levende, moderne musikk, framført i en skandinavisk musikkestetikk der musikerne videreutvikler en sørafrikansk musikk som i seg selv forener ulike tradisjoner. Sekstettens framføringer er gjort med dyp respekt — og ikke minst — forståelse for det Blue Notes og Brotherhood-bandene skapte av ny musikk. Det er en overstrømmende glede i musikken sekstetten presenterer som er medrivende, og som har gjort at denne anmelder ikke legger denne plata fra seg med det aller første.
På akkurat samme måte som at jeg heller ikke kommer til å legge fra meg platene med Blue Notes og Brotherhood of Breath. Om noe har denne konserten, og nå plata, ansporet meg til også å hente fram igjen alle disse platene, og nok en gang dykke dypt ned i en unik musikalsk arv og kulturtradisjon.
Sekstettens navn er ikke forklart i platematerialet, noe som lar oss fortolke det hver på vår måte. Min versjon vil være denne:
Det finnes en sørafrikansk legende. Det var en gang, langt tilbake i fortiden – kudala – da voktet fire ørner over en enorm skatt av edelsteiner i himmelen. Edelsteinene var magiske og den som eide dem fikk lykke, fred og velstand i overflod, så lenge han eller hun hadde dem i sin besittelse.
En ulykke inntraff, ørnene feilet på sin vakt og edelsteinene falt ned fra himmelen. I det de traff jorden, knuste de i mange biter og bitene ble spredt for alle vinder. De knuste bitene ble omtalt som «o’ya». Den som finner noen av disse o’ya på jorden, vil få all sin levetid etter det fylt med glede og fred.
Men fram til i dag er ingen av bitene funnet. Eller rettere sagt, ingen var funnet før høsten 2019. For nå «O’ya» foreligger på plate, slik at vi alle kan få den lykke, glede og fred som de bibringer.
Let etter Oya 6, søk lykken du også!
Johan Hauknes
Sebastian Bergström (p), Anna Högberg (as), Elin Forkelid (ts), Niklas Barnö (tp), Ville Bromander (b), Konrad Agnas (tr)
