En av de mest kreative og nyskapende bassistene innenfor den frittgående jazzen om dagen, er den tyske bassisten Pascal Niggenkemper. Han har valgt å bosette seg i New York, men opererer like gjerne på denne siden av «dammen» som i Sambandsstatene. Han har studert i Köln, og da han avsluttet studiene på Hochschule für Musik i 2005, satte han nesa og bassen mot New York.

På «Talking Trash» har han derimot satt nesen hjemover, for å spille med europeiske musikere på den lille og fine klubben The Loft i Köln.

Vi møter kontrabassfløitisten Julián Elvira, pianistene Eve Risser og Philip Zoubek, klarinettistene Joris Rühl og Joachim Badenhorst og bassisten Constantin Herzog som gjester på en låt, ved siden av Niggenkemper, som spiller bass på alle sporene.

De serverer ni spor, som alle er «komponert» av Niggenkemper, og selv om jeg har en mistanke om at mesteparten er fritt improvisert, så er det han som har «staket ut kursen».

Å kalle platen for «Talking Trash» vil nok noen fiender av den frittgående musikken være enig i, for her er det ikke så mye å klappe på en og tre for. Her møter vi seks (sju) musikere som kommuniserer nesten på et høyere nivå, og spesielt vil jeg framheve de to pianistene for utmerket improvisasjon. I tillegg er det alltid en fryd å høre Badenhorst, med verdens største og mest lyttende ører.

Spennende er det også å høre Elviras sub-kontrabassfløyte, et horn man ikke hører altfor ofte.

Og bak det hele styrer Niggenkemper musikken med klar og overbevisende hånd.

Dette er blitt en innspilling for de viderekomne. Det improviseres og kommuniseres fint gjennom alle de ni sporene, og The Loft, viser nok en gang at de kan gå litt utenfor de oppgåtte stier når det gjelder å presentere musikk.

Jan Granlie

Pascal Niggenkemper (b), Julián Elvira (pronomos, sub-contrabassfl), Eve Risser (prep p), Philip Zoubek (prep p), Joris Rühl (cl, amp), Joachim Badenhorst (cl, amp), Constantin Herzog (b)