Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

PAUL VAN KEMENADE & FRIENDS

«Lockdown The End»
KEMO, 026

Den nederlandske saksofonisten, bandlederen og komponisten Paul Van Kemenade, er en svært aktiv musiker. Gjennom mange år har han kommet med flere spennende bandkonstellasjoner, og selv om han ikke regnes blant de som «driver» det kreative jazzmiljøet i Amsterdam, har han holdt det gående lenge fra sin base i en av de andre byene i landet. Stadig på leting etter nye prosjekter, og ofte med gode og spennende resultater.

Hans nye innspilling ble like godt utgitt på julaften i fjor på den 30. Stranger than Paranoia-festivalen i Paradox Tilburg. Lockdown The End er innspilt med nye komposisjoner i Maarweg-studioet i Köln i tre settinger: Paul van Kemenade ‘classic’ Quintet, Three Horns And A Bass, og Stevko Busch-Van Kemenade duo.

Og det starter med sistnevnte – Van Kemenade på altsaksofon og Stevko Busch på piano i «Weemoedig In Opglabbeek», en fin ballade, som kan fortelle noe om platetittelen, og hvor mye lengsel det har vært etter å få møte andre musikere og spille. En fin åpning, hvor van Kemenade kan minne om et par av 60-tallets altsaksofonister med fin og neddempet pianospill fra Busch.

Så får vi den ‘klassiske’ kvartetten med Jeroen Van Vilet på piano, Eric van Der Westen på bass, Pieter Bast på trommer, Louk Boudesteijn på trombone og Van Kemenade på altsaksofon, i to låter. Først «Music In A Box | Part 2», før vi får tittelsporet «Lockdown The End». Og etter den relativt rolige åpningen, føler jeg at vi får en litt annen utgave av Van Kemenade på denne platen. Han er roligere i «angrepene», og komposisjonene virker mer tilbakeskuende. Han «jager» ikke like mye framover med hele tiden nye ideer og utfordringer, men finner seg vel til rette med ikke å hele tiden finne på noe nytt. Og det gjør han og musikken godt, føler jeg. Og spesielt synes jeg det fungerer i tittelsporet, som har noe sør-afrikansk over seg, før hele bandet «tar av» på en spennende måte, og vi er litt tilbake der vi kjenner Van Kemenade best, før vi får en sekvens som svinger strålende, med fint pianospill og alle musikerne helt framme på tuppa, før de igjen tar oss med inn i det sør-afrikanske, og noe, kanskje, en av mine favoritter Sean Bergin kunne ha gjort.

Deretter følger «Other Times Are Dawning» med kapellmesteren og Busch-duoen, men med Van Der Wester, Boudesteijn og Bast som gjester. Her tar de det igjen ned, med nydelig altsaksofonspill i en sangbar låt.

Så er vi over i selskap med Tree Horns And A Bass – det vil si Angelo Verploegen på flygelhorn, Louk Boudesteijn på trombone og Van Kemenade på altsaksofon, pluss Wiro Mahieu på bass. Låten er «Voor’n Prikkie», som starter nesten som en fanfare, før de går over i en mid-tempo neo-bop-sak med moderne innslag, spesielt i det fine trombonespillet, før vi er over i «Lockdown Knockdown» i to deler med den ‘klassiske’ kvintetten. Her endres musikken enda en gang, og den starter søkende i et musikalsk landskap som tyder på at man ikke vet helt hva man skal gjøre når man sitter mutt alene under pandemien uten noen å spille med. Denne første delen utvikler seg til en relativt enkel, men vakker ballade, med en fin pianosolo fra Van Vliet, før de er over i andre del, som nesten kunne gått inn i Miles Davis’ settliste rundt Kind of Blue, før de går inn i det mer sprelske og rytmiske, men hele veien med Kind of Blue i bakhodet, som om de gjorde en parafrase over mesterverket, men på sin helt særegne måte – lekent og lett.

Så er vi tilbake til Three Horns And A Bass i «Mrs City | Frau Stadt». I denne sammenhengen blir musikken mer åpen, og Van Kemenade for brilljere med fint altsaksofonspill.

Avslutningen «En Outre» er med den ‘klassiske’ kvintetten, og er en relativt kort outro, som er godt egnet som avslutningslåt, med Van Kemenade som den ledende solisten over et fint ensemblespill.

Paul Van Kemenade er en spennende musiker, som går sine egne veier. Og denne utgivelsen, hvor vi får musikk fra tre av hans bandkonstellasjoner, er et fint visittkort han kan bruke når han skal jobbe med å legge opp turneer og spillejobber.

Jan Granlie

Paul Van Kemenade (as), Louk Boudesteijn (tb), Angelo Verploegen (flh), Stevko Busch (p), Jeoren Van Vliet (p), Eric Van Der Westen (b), Wiro Mahieu (b), Peter Bast (dr)

Skriv et svar