Den norske trommeslageren Per Oddvar Johansen spilte i flere rockeband, før han «så lyset» og begynte på «jazzlinja» i Trondheim i 1989. Der havnet han i et ytterst kreativ årskull, og startet raskt å spille i det lokale storbandet Bodega Band, før det ble bandet Airamero, Trio Midt-Norge, Piggy Bop, Vigleik Storaas Trio og Trondheim Kunstorkester, og samarbeidet med Trygve Seim ble en viktig del av hans musikalske liv, blant annet i bandet The Source.
Før den platen som nå surrer på anlegget, har han gjort tre soloplater, «Ferme Solus – This Is My Music» fra 2008, «Solo at MIR – Blow Out! Oslo 3. December 2013», som kom på Bandcamp, og «Let’s Dance» på Edition Records i 2016. Ellers har han medvirket på en haug med plater med blant andre The Source, Jan Erik Kongshaug, Vigleik Storaas Trio, Petter Wettre, Close Erase, 1300 Oslo, Kjersti Stubø, Solveig Slettahjell, Trygve Seim, Eldbjørg Raknes, Christian Wallumrød Ensemble, Håvard Wiik, Daniel Rorke, Adam Baldych & Helge Lien, Mette Henriette og Ayumi Tanake Trio.
På sin nye langspiller møter vi han sammen med pianisten Helge Lien og saksofonisten Torben Snekkestad, og med gitaristen Hedvig Mollestad med på to låter, i hele 13 komposisjoner gjort av Johansen. Og innspillingene er gjort den 3. og 4. juli 2017 hos Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studios i Oslo.
Og det er i hovedsak en neddempet og lyrisk plate vi får servert – på sølvfat. All musikken er ettertenksom og deilig å hvile ørene til, og mye av det typiske Rainbow Studios-lyden og, ikke minst, Jan Erik Kongshaugs magiske evner til å lage akkurat denne helt særegne lyden kommer svært godt fram.
I de to låtene hvor Hedvig Mollestad medvirker, er det som om Terje Rypdal har tatt plass i studio, med de tre andre som medsammensvorne. Denne helt spesielle gitarlyden som Rypdal skapte sammen med Kongshaug bringes her til live igjen. Og i tredjesporet, «Brown House (by the sea)», synes jeg dette er spesielt framtredende. Her spiller også Torben Snekkestad strålende saksofon over Liens fine pianospill og Johansens nesten Jon Christensen-aktige, løse trommespill. En perle av en låt!
Og slik synes jeg mye av platen er. Lyrisk og deilig! Men det blir noe helt spesielt i de låtene hvor Mollestad medvirker.
Det er mange som har sagt at Per Oddvar Johansen er den trommeslageren som ligger tettest på Jon Christensen i sitt spill. Og det synes jeg man kan merke på denne innspillingen. Og i de komposisjonene hvor de spiller trio, synes jeg de samarbeider på en fortreffelig måte. Lien er Lien, og han er en mester på det lyriske pianospillet som ofte kan minne om Bobo Stenson, men med en «norsk vri», Snekkestad spiller mye «streitere» her enn vi vanligvis hører han her i København hvor han har bosatt seg. Og det beviser at han er en allsidig saksofonist, som både har litt av det «garbariske» i spillet, samtidig som han har sin egen personlighet i det han gjør. Og i den heftige «Love, Peace & Currywurst», hvor han plukker fram bassklarinetten, låter det fantastisk. Og når Mollestad «trøkker til» blir dette helt annerledes enn de andre låtene på platen, og himmelsk tøft!
I «The Still» får vi mer bassklarinett fra Snekkestad, mens Johansen spiller vibrafon, og vi får en lyrisk og fin komposisjon hvor de to «leker» med hverandre på en fin måte. Denne går nesten sømløst over i «Sørvær Major Manor», hvor Lien får vist seg fram på en fremragende måte, i en låt som går rett inn i den musikken vi fikk fra Garbarek for en del år siden.
«A Ballad in Popular Keys», er en vakker ballade, hvor Snekkestad spiller nesten himmelsk tenorsaksofon, mens «Sunshine – After Fog» virkelig får skuldrene til å senke seg. Og «Current Tides» med Snekkestads bassklarinett skaper en slags basstemme til Liens fine pianospill og Johansens «lekende» trommer, før vi får «Where Did You Go?», en vakker, ettertenksom, pianobasert ballade, før de avrunder med «Around & About The Roundabout» som er en verdig avslutning på denne flotte innspillingen.
Det tok litt tid før jeg satte på denne platen første gang. Og det er noe jeg angrer på nå. For det går lang tid mellom hver gang man får en så bra plate servert. Jeg får masse assosiasjoner til Garbarek/Stenson-kvartetten, både i måten de tre spiller på og, ikke minst, Johansens utsøkte komposisjoner. Og selv om man ikke har med en bassist i bandet, låter dette strålende!
Hvorfor Per Oddvar Johansen ikke har gjort flere plater i eget navn, vet jeg ikke. Men med denne trioen (kvartetten) burde han kunne få et stort publikum, ikke bare i Norge, men i hele verden.
En stor overraskelse, og en flott innspilling!
Jan Granlie
Per Oddvar Johansen (dr, vib), Torben Snekkestad (ts, ss, bcl), Helge Lien (p), Hedvig Mollestad (g)
