På skive

PER THORNBERG HAMMOND TRIO

«Blue Concept»
THORNBERTG’S MUSIC PRODUCTION, TMP CD-012

Å gjøre en klassisk orgeljazzplate er en krevende øvelse. Ikke fordi musikken i seg selv krever noe helt spesielt, men mer fordi det er en del «forbilder» som opp gjennom tidene har laget orgeljazz som swinger kraftig, som kanskje ikke ligger like lett for tre nordboere som tenorsaksofonisten Per Thornberg, organisten Kjeld Lauritsen og trommeslageren Andreas Svendsen. Den første, bandlederen og tenorsaksofonisten Per Thornberg kommer fra Halmstad i Sverige, og har vært «trogen» mot jazzen som swinger på den gode, gamle måten gjennom 11 plateinnspillinger. Mens både Lauritsen og Svendsen ofte er å høre på klubber i og rundt København som dyrker den litt eldre jazzen.

Sammen har de vært i studio og laget 10 låter som swinger upåklagelig helt i den rette tradisjonen. Noen av låtene er som skapt for dette formatet, mens andre, som Van Morrisons «Moondance» vanligvis høres i litt andre versjoner. Thornberg selv har laget andresporet «Blue Concept», som plasseres seg godt inn i konseptet, mens Lauritsen har laget låten «Pow», som heller ikke «faller utenom» på noe vis.

Og mellom Buddy Johnsons åpningsspor, «Save Your Love For me» og Morrisons avslutningslåt, får vi blant annet Marcus Millers «Chicago Song», Börje Fredrikssons «55:an», Jules Stynes «Time After Time» og de to «standardene» «It ain’t nescessarily so» av Gerswin i et arrangement av Dave O’Higgins og Dennis og Adairs «Everything happens to Me».

Og det er ingenting å utsette på noen av de tre musikernes innsats. Dette er tre musikere som kan denne jazzsjangeren og som vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på for å få det til å swinge. Thornberg spiller fint saksofon med akkurat passe trøkk og innlevelse til at musikken blir troverdig. Lauritsen lever og ånder for jazzorgelet, og jeg vet ikke hvor mange timer i uken han sitter på orgelkrakken bak sitt B-3 orgel, men det er ikke få. Og hans spill er tradisjonsbundet og identisk, og det er nesten aldri noe å utsette på hans innsats, enten man hører han på JazzCup, på Paradise eller på La Fontaine i København, hvor han ofte har ansvaret for de ukentlige jam sessions. Og Svendsen er en all round-trommeslager som kan brukes i mange sammenhenger hvor hovedformålet er å få det til å swinge solid.

det som kjennetegner de virkelige gode utgaver av orgeljazzen er at man har en saksofonist som virkelig «groover» og en organist og trommeslager som gjerne «henger» på beaten og som gjør at musikken swinger på en helt spsiell måte. Og dette er noe nordboere ikke kan. De leverer fin musikk, men det savnes noe av det som kan gjøre denne musikken til noe helt spesielt.

Sammen har de tre laget en plate som fungerer relativt godt. Jeg kunne selvfølgelig ha tenkt meg at det av og til kunne ta litt fyr i de tre, slik at det smalt litt i veggene og tappeten måtte holde seg fast. Men skrur man opp volumet tilstrekkelig, så er det godt nok «gang i den», enten det tas litt ned eller «fyres af», slik man liker det best ved denne musikken.

Jan Granlie

Per Thornberg (ts), Kjeld Lauritsen (org), Andreas Svendsen (dr)