De fleste av våre følgere kjenner relativt godt til saksofonisten Peter Brötzmann og hans elleville band, The Chicago Tentet. I de første årene av tentettens liv, fra 1997, jobbet bandet som et kollektiv, og inviterte alle musikerne til å bidra med komposisjoner til bandets repertoar. Til slutt ville de gå bort fra partiturer og noter og forhåndsplanlagte strukturer helt, og valgte den frie improvisasjonen, men på sine tidlige turneer og tidlige innspillinger spilte de sekvenser og låter skrevet av de forskjellige bandmedlemmene. Et maratonsett med sommerstudioopptak fra 2002, i forbindelse med en USA-turné, ga materiale til de to CD-ene Images and Signs på Okka Disk. To av Mars Williams sine komposisjoner fra den seansen ble en spilt inn, men aldri utgitt … før nå. Med den originale besetningen til bandet, som kombinerte syv fantastiske Chicago-musikere – Williams, Ken Vandermark, Jeb Bishop, Fred Lonberg-Holm, Kent Kessler, Michael Zerang og Hamid Drake – med Mats Gustafsson, Joe McPhee og Brötzmann.
Senere er det kommet flere innspillinger med tentetten, og i mine hyller er det kun en, Short Visit To Nowhere, også på Okka Disk, fra 2001, hvor Mars Williams er med i bandet. Men klarer du å spore opp den fantastiske 3 Nights in Oslo, fem CDer i en boks utgitt på Smalltown Superjazz, eller noen av de andre energiutladningene med bandet, så skal du bare gribbe fatt i dem. For dette er noe av de friskeste og tøffeste som er gjort av frijazz de siste 50 årene.
Peter Brötzmann Chicago Tentet var et sensasjonelt allsidig friijazzensemble, som var i stand til å gå inn i alle slags uventede musikalske landskap. Gruppen har et «frontavsnitt» med fire hardtspillende saksofonister, to tromboner (McPhee spiller ventiltrombone på dette opptaket), cello og bass, og en voldsom trommeseksjon med Zerang og Drake, som allerede hadde jobbet intimt sammen i mer enn 25 år på dette tidspunktet.
Ultraman vs Alien Metron ble nylig gjenoppdaget i Brötzmanns arkiver av Williams. Disse er nylig blitt mikset av originalteknikeren John McCortney, og er en, til nå, tapt klassiker av improvisert musikk av et av de fremste improviserte musikkbandene i sin tid. Med absurde og voldsomme sammenstillinger av stemninger, fra slingrende tungrock, som understøtter det japanske Godzilla-aktige temaet, til hardsvingende freebop, til en delikat, gripende balladeseksjon, er denne låten på drøyt 18 minutter, stappfull av frittgående rock og jazz slik bare denne gjengen av musikere kan gjøre det.
Ved lanseringen av denne innspillingen på vinyl, har Corbett vs. Dempsey utarbeidet en spesiell pakke, med kunstverk og design av Brötzmann. Formatet er en ensidig LP, med musikk på den hvite A-siden og et silketrykk laget av billedkunstneren Peter Brötzmann på B-siden.
Og musikken til Williams starter relativt strukturert og nede. Men kjenner man disse musikerne vet man at det ikke varer altfor lenge. Etter å ha vært gjennom «temaet», gyver musikerne løs med enorm energi, og Ken Vandermark får «fritt leide» på barytonsaksofon. Og derfra og ut er dette en herlig reise inn i det «brötzmannske» univers. Men etter Vandermarks «råtøffe» utladninger tas det hele ned med Lonberg-Holms cello og Mars Williams sopransaksofon, som holder seg relativt «nede», men hans «balladespill» har så mye energi i seg at det er en fryd for øret.
Men det varer heller ikke altfor lenge. Vandermark setter i gang en barytonvamp som de andre kaster seg over. Gustafssons altsaksofon gløder, trommeslagerne jobber knallhardt, og det hele utvikler seg til en solid happening av energisk fri improvisasjon før Jeb Bishop og Joe McPhee overtar scenen med en fin tromboneduo, før «riffet» kommer inn igjen, denne gangen ledet an av Gustafsson, før alle nærmest kaster seg over han og vi får nok en sekvens med heftig og rocka frijazz, og alle er helt framme på tuppa og leverer strålende samspill hvor alle lytter intenst til hvilken retning musikken tar. Dette er Brötzmann-tentetten på sitt aller, aller beste, slik vi husker det fra flere konserter vi har hørt dem.
18 minutter og 23 sekunder i frijazzens himmel med ett av de aller beste ensemblene innenfor «idretten», som her boltrer seg gjennom Mars Williams «komposisjon», og som gir dagen et nytt løft!
Jan Granlie
Peter Brötzmann (ts), Mars Williams (ts, ss), Ken Vandermark (bs), Mats Gustafsson(as), Joe McPhee (vtb), Jeb Bishop (tb), Fred Lonberg-Holm (c), Kent Kessler (b), Michael Zerang (dr), Hamid Drake (dr)
