Trommeslageren Peter Kronreif ble født og vokste opp i Salzburg, Østerrike, og oppdaget sin lidenskap for trommene allerede i tidlig barndom. «Jeg sto i kjøkkenet, og valgte skjeer, gryter og panner, og fulgte entusiastisk med Mozart-sonatene min storebror og min mor spilte på blokkfløyte og piano, foreller han. Han begynte for alvor å spille trommer da han var ni år, og snart begynte han å spille i farens blåseorkester. På videregående skole kom han med i sine første band som spilte rock, funk og popmusikk, og inspirert av brorens plater (som er profesjonell saksofonist i Østerrike) og hans tidlige lærere Christian Lettner og Franz Trattner, begynte Peter å interessere seg for jazz. Han lærte seg å transkribere Roy Haynes og Elvin Jones, dannet jazzband med skolekamerater og spilte ukentlig jazzkonserter på en lokal bar i. Sener studerte han ved University of Arts med Alex Deutsch, med påfølgende studier ved Anton Bruckner University i Linz, hvor han fullførte sin bachelorgrad i kunst i 2007 med gode resultater.
Fra 2004 til 2010 bodde Peter Kronreif i Wien, og ble en mest ønsket medspiller på den østerriske jazz-scene, hvor han spilte med blant andre Harry Sokal, som mange vil kjenne fra Vienna Art Orchestra og noen relativt friske plater i eget navn. I en periode turnerte han i over 20 land, og i 2010 ble han tildelt Hans-Koller-prisen som «Sideman of the Year 2009». Han fikk et årlig stipend for å utforske musikken i 2010 av byen Salzburg, samt et studiestipend fra departementet for kunst og kultur. I løpet av disse årene i Wien begynte han å besøke New York City i noen måneder hvert år, for å reise over å høre sine store forbilder, bli inspirert av scenen og studere med trommeslagere som Greg Hutchinson, Jonathan Blake og John Riley. Han flyttet til New York, og Brooklyn i 2010, hvor bor og jobber det meste av året.
Så vidt jeg vet, så er «Aeroautics» hans tredje plate i eget navn, etter «Broodmood» som var en single og «Gloaming» med Wayfarers-bandet. Her møter vi han sammen med altsaksofonisten Andrew Gould, tenorsaksofonisten Lucas Pino, pianisten Addison Frei og bassisten Martin Nevin, pluss at han har invitert med de to gitaristene Matthias «Pedals» Loescher og Alex Wintz på hver sin låt. All musikken er komponert av Kronreif, og innspillingen er gjort i Acoustic Recordings i Brooklyn den 15. november 2019.
Vi får ni komposisjoner, som alle går fint inn i den amerikanske måten å spille på, som ligger et stykke fra mye av den europeiske musikken vi oftest skriver om. Her får vi servert det vi ynder å kalle «streitjazz», hvor vi møter svært dyktige musikere som kan instrumentene ut og inn, og musikken blir, over tid, litt for like etter min smak. Komposisjonene blir rett og slett for like, og temperaturen på dem blir veldig lik. Det meste går i mid-tempo, med unntak av et par ballader, og det er rett og slett ikke nok for å holde interessen oppe hos denne anmelderen.
Men Kronreif skal ha kreditt for nydelig trommespill. Og hans medmusikere spiller strålende i hard bop-tradisjonen, uten at altfor mye av det som blir fremført, vil bli husket altfor lenge etter at platen er ferdigspilt, sel vom vi har stor sans for altsaksofonspillet til Andrew Dould. En av mine kolleger kaller denne typen for jazz for «Berklee-jazz», slik man blant annet kan høre det hos saksofonisten Eric Alexander og veldig mange andre teknisk utmerkede musikere som livnærer seg med å spille på de kjente klubbene i New York.
Jo da, det er musikk det ikke er mulig å ikke like, hvis man har sans for jazzmusikk. Men her på salt peanuts* krever vi litt mer enn at man «kopierer» de gamle mestere og forbilder.
Jan Granlie
Peter Kronreif (dr), Andrew Gould (as), Lucas Pino (ts), Addison Frei (p), Martin Nevin (b), Matthias «Pedals» Loescher (g), Alex Wintz (g)
