Den danske bassisten Matthias Petri debuterer som bandleder på plate med den internasjonale kvartetten vi møter på «Prism». Sammen med Londoneren, nå mer eller mindre, New Yorkeren, Ralph Moore på saksofon og den amerikanske pianisten Eric Reed, pluss danske Andreas Svendsen, var de i Village studioet ute i Vanløse et par dager tidlig i oktober 2019, for å gjøre de 10 komposisjonene vi får servert her. De fleste låtene er gjort av Moore, Reed og Petri, men vi får også en fin versjon av Lennon/McCartneys evigunge «Yesterday» som sømløst glir over i Jerome Kerns «Yesterdays» og Horace Silvers fine «Peace».
Den danske basshistorien er lang og fylt opp med glimrende utøvere. Det er bare å nevne musikere som Niels-Henning Ørsted Pedersen, Bo Stief og Jesper Lundgaard, så har vi de tre som kanskje har gjort seg mest bemerket utenfor hjemlandet. Og Matthias Petri er en bassist som går fint inn i fotsporene til de tre legendene. Han spiller jevnlig med en rekke danske musikere, og det virker nesten som om et band mangler bassist til en jazzjobb, er det bare å ringe Petri, så kommer han.
Eric Reed kommer fra Philadelpia, og har gjort en rekke plater i eget navn opp gjennom årene, og han har spilt med folk som Wynton Marsalis, Christian McBride, Joe Henderson, Freddie Hubbard, Cassandra Wilson, Clark Terry, Dianne Reeves, Elvin Jones, Ron Carter og Benny Carter, for å nevne noen få. Saksofonist Ralph Moore vokste opp i Brixton i London, og startet faktisk sin profesjonelle karriere med en turné i Skandinavia. Han har også gjort en rekke plater i eget navn, pluss plater med Oscar Peterson, Kenny Barron, Billy Hart, Freddie Hubbard, Jimmy Knepper og Cedar Walton, for å nevne noen. Andreas Svendsen er en dansk musiker som stadig er å høre i forskjellige sammenhenger på klubbene rundt i København og Danmark, og han har fått et navn som en god komptrommeslager.
De 10 komposisjonene ligger trygt og godt innenfor be-bop-avdelingen. Det er fire dyktige musikere som er med, og alle fire leverer fint, men ikke oppsiktsvekkende spill på platen.
Naturlig nok er det Moore og Reed som blir de viktigste solistene på platen. Men jeg vil gjerne fremheve et par av Petris solistbidrag som noe av det beste på platen. Men det er umulig å ikke like Reeds lette og fine pianospill som ligger godt plassert i den amerikanske tradisjonen.
Denne type plater dukker ofte opp på for eksempel det amerikanske plateselskapet High Note, hvor relativt unge, amerikanske jazzmusikere nydyrket de litt eldre tradisjoner, uten å sette skikkelig fingeravtrykk etter seg. Og to slike musikere er nettopp Reed og Moore. Det er ikke noe negativt å si på innsatsen, men det kan raskt bli litt kjedelig, hvis man skal høre de to over en lengre periode. Derfor synes jeg det er Petri og Svendsen som bidrar til å gjøre denne innspillingen til noe mer enn en «helt vanlig, amerikansk» be-bop-plate, med fint spill hele veien.
Jan Granlie
Ralph Moore (s), Eric Reed (p), Matthias Petri (b), Andreas Svendsen (dr)
