
Den danske bassisten Matthias Petri debuterer som bandleder pÄ plate med den internasjonale kvartetten vi mÞter pÄ «Prism». Sammen med Londoneren, nÄ mer eller mindre, New Yorkeren, Ralph Moore pÄ saksofon og den amerikanske pianisten Eric Reed, pluss danske Andreas Svendsen, var de i Village studioet ute i VanlÞse et par dager tidlig i oktober 2019, for Ä gjÞre de 10 komposisjonene vi fÄr servert her. De fleste lÄtene er gjort av Moore, Reed og Petri, men vi fÄr ogsÄ en fin versjon av Lennon/McCartneys evigunge «Yesterday» som sÞmlÞst glir over i Jerome Kerns «Yesterdays» og Horace Silvers fine «Peace».
Den danske basshistorien er lang og fylt opp med glimrende utĂžvere. Det er bare Ă„ nevne musikere som Niels-Henning Ărsted Pedersen, Bo Stief og Jesper Lundgaard, sĂ„ har vi de tre som kanskje har gjort seg mest bemerket utenfor hjemlandet. Og Matthias Petri er en bassist som gĂ„r fint inn i fotsporene til de tre legendene. Han spiller jevnlig med en rekke danske musikere, og det virker nesten som om et band mangler bassist til en jazzjobb, er det bare Ă„ ringe Petri, sĂ„ kommer han.
Eric Reed kommer fra Philadelpia, og har gjort en rekke plater i eget navn opp gjennom Ärene, og han har spilt med folk som Wynton Marsalis, Christian McBride, Joe Henderson, Freddie Hubbard, Cassandra Wilson, Clark Terry, Dianne Reeves, Elvin Jones, Ron Carter og Benny Carter, for Ä nevne noen fÄ. Saksofonist Ralph Moore vokste opp i Brixton i London, og startet faktisk sin profesjonelle karriere med en turné i Skandinavia. Han har ogsÄ gjort en rekke plater i eget navn, pluss plater med Oscar Peterson, Kenny Barron, Billy Hart, Freddie Hubbard, Jimmy Knepper og Cedar Walton, for Ä nevne noen. Andreas Svendsen er en dansk musiker som stadig er Ä hÞre i forskjellige sammenhenger pÄ klubbene rundt i KÞbenhavn og Danmark, og han har fÄtt et navn som en god komptrommeslager.
De 10 komposisjonene ligger trygt og godt innenfor be-bop-avdelingen. Det er fire dyktige musikere som er med, og alle fire leverer fint, men ikke oppsiktsvekkende spill pÄ platen.
Naturlig nok er det Moore og Reed som blir de viktigste solistene pÄ platen. Men jeg vil gjerne fremheve et par av Petris solistbidrag som noe av det beste pÄ platen. Men det er umulig Ä ikke like Reeds lette og fine pianospill som ligger godt plassert i den amerikanske tradisjonen.
Denne type plater dukker ofte opp pÄ for eksempel det amerikanske plateselskapet High Note, hvor relativt unge, amerikanske jazzmusikere nydyrket de litt eldre tradisjoner, uten Ä sette skikkelig fingeravtrykk etter seg. Og to slike musikere er nettopp Reed og Moore. Det er ikke noe negativt Ä si pÄ innsatsen, men det kan raskt bli litt kjedelig, hvis man skal hÞre de to over en lengre periode. Derfor synes jeg det er Petri og Svendsen som bidrar til Ä gjÞre denne innspillingen til noe mer enn en «helt vanlig, amerikansk» be-bop-plate, med fint spill hele veien.
Jan Granlie
Ralph Moore (s), Eric Reed (p), Matthias Petri (b), Andreas Svendsen (dr)