For ikke lenge siden kom bassisten Gina Schwarz, fra Østerrike, ut med platen «Pannonica» på Cracked Anegg, en anmeldelse du kan lese HER. Vår anmelder Eyal Hareuveni likte det han hørte, så derfor var det bare å sjekke ut hennes prosjekt, Playground4, like godt først som sist.
Playground4 er en kvinnekvartett, hvor Schwarz har med seg den sveitsiske pianisten og vokalisten Esther Bächlin, den tyske fløytisten Stephanie Wagner og trommeslageren og perkusjonisten Ingrid Oberkanins fra Wien i Østerrike. De startet samarbeidet i 2017, og «hit the ground running» er deres debutalbum som kvartett.
Vi får servert 10 komposisjoner, hvor komponistjobben er jevnt fordelt blant de fire. Altså er det originalkomposisjoner hele veien.
Og de starter med Schwarz «Lily of the Nile», en låt som ligger et godt stykke fra det fjellandskapet de fire kommer fra. Denne har sine klare røtter langt ør i Sør-Afrika. Det er Schwarz bass som driver denne låten framover, sammen med Oberkanins’ perkusjon. Jeg synes fløytespillet er med på ogswå å trekke oss litt over mot Sør-Amerika i dette åpningssporet, og når Oberkanin kommer inn med hang (oljefat), trekkes også tankene lenger nord i Sør-Amerika.
Så allerede her føler vi at de fire inviterer oss med på en reise langt vekk fra fjellandskapet hvor de fire har sine røtter, og i andresporet, Bächlins «Mäander» er vi plutselig på vei mot India, men ikke uten at fløytespillet lar oss fly over mange forskjellige landskaper på vår vei. Her får vi også fin ordløs vokal av komponisten, før vi er over i Schwarz’ «Gm’s Musicbox», som er inspirert av bestemors spilledåse, som ikke alltid var stemt skikkelig. Dette blir en liten pause i jordomseilingen, med Schwarz fine bass i førersetet.
Så følger «Earwalk», skrevet av Wagner, og er inspirert av vandringer i skogen, noe man lett kan gjenkjenne på grunn av fløytespillet. Dette blir nesten en klassisk melodi, kanskje mest fordi fløyten spiller hovedrollen, mens tittelsporet, skrevet av Schwarz, hvor Bächlin spiller el. piano, tar oss med inn i en eller annen storby, med litt stresset atmosfære, og som blir litt forvirrende for mine ører, før vi får Bächlins pianoballade «Schmetterling». Ifølge coverteksten er denne inspirert av en tidlig høstmorgen, og det kan man lett høre. Tåken ligger over skoglandskapet og skaaper en litt trolsk stemning, før den løser seg opp og solen titter fram og vi merker det blir en god dag.
«Dedication to Nhuyên Lê & EWsbjörn Svensson, skrevet av Oberkanins, trekker tankene østover igjen, særlig på grunn av perkusjonen i starten, og er en ballade som nesten kunne vært tilegnet hele stallen av musikere på ACT. El.pianoet gjør den litt e.s.t-ish, men ellers er det ikke mye som minner om den utsøkte, svenske pianisten. De sier i coveret at Svensson og Lê var «two creators of a very unique jazz language», og ja, jeg kan være enig i at Svensson skapte et nytt jazzspråk, men jeg er ikke like enig i at Lê gjorde det. Vi får en fin bass-solo i denne låta, og fløytespillet, sammen med el.piano og trommer gjør dette til en fin låt.
«Bächlins «Ouverture» heller igjen mot det klassiske, og er en ettertenksom sak de fire gjør på en fin måte, mens Wagners «Laubbläser versus Laubsauger», er en låt som veksler mellom balladeformatet og mid-tempo. Her legger vi spesielt merke til fint pianospill fra Bächlin over, som alltid, strålende bass-spill, og fløytespillet fungerer fint i sammenhengen.
Så runder de av med Schwarz’ «From Shenandoah», tilegnet bassisten Charlie Haden, som var født i Shenandoah, og som tydeligvis er et av Schwaarz forbilder. Og det er noe man også kan høre i hemmes tone i bassen. Den er litt tørr, som hos Haden, men hun spiller adskillig flere toner i løpet av en låt, enn Haden kanskje gjorde i løpet av en hel konsert. Men måten hun spiller på her, kunne godt vært Haden, og det er bassen som spiller hovedrollen her.
Dette er blitt en svært variert innspilling, hvor de innimellom leverer strålende musikk, med sistesporet som høydepunkt. Men innimellom blir det litt for uinteressante komposisjoner, til at denne anmelderen blir sittende på nåler. Men som helhet fungerer det fint, og spesielt synes jeg Schwarz gjennomgående leverer strålende spill
Jan Granlie
Stephanie Wagner (fl, afl, eff), Esther Bächlin (p, rhodes, v), Gina Schwarz (b), Ingrid Oberkanins (dr, perc, hang)
