Saksofonisten, klarinettisten og komponisten Silke Eberhard har vært med på å forme jazzscenen i Berlin i mange år, og har også fått stor internasjonal anerkjennelse. I 2020 mottok hun «Berlin Jazz Prize» for hennes kunstneriske visjoner og kreative ideer, som reflekteres på en spesiell måte i arbeidet med timannsbandet Potsa Lotsa, som hun leder. I den originale versjonen av bandet, var de en blåsekvartett som dyrket musikken til Eric Dolphy. Deretter ble kvartetten utvidet til septett, noe man kunne høre på albumet «Plus – Plays Love Suite By Eric Dolphy», som vi anmeldte tidligere, en anmeldelse du kan lese HER.
Nå er bandet utvidet ytterligere, til et 10 mann- og kvinnekollektiv pluss Youjin Sung, som trakterer strengeinstrumentet gayageum. Dette er et instrument som nesten ser ut som en kantele, og som er en citer oftest med 12 strenger, selv om nyere versjoner også kan være utstyrt med både 18, 21 og 25 strenger. Instrumentet er mest kjent fra den tradisjonelle, koreanske musikken, og blir her brukt i et relativt nytt landskap.
Youjin Sung kommer fra Korea og har operert med base både i Berlin og Sør-Korea siden 2014.Hun er medlem av Asian Art Ensemble, som spiller samtidsmusikk. I tillegg er hun aktivt engasjert i eksperimentell musikk med gayageum i Berlin. Hun samarbeider med mange artister samtidig som hun jobber med sine egne mer improviserte musikkprosjekter. Sung spiller gayageum i Europa i en rekke former. Og hun har spilt mange konserter med AsianArt Ensemble eller som solist i Polen, Ungarn, Spania, Italia, Litauen, Sverige og Sveits i Europa.
All musikken er laget av Eberhard, med unntak av femtesporet, som er laget av Sung sammen med Potsa Lotsa XL. Innspillingen er gjort i Traumton Studio i mai 2021, og med utgangspunkt i Eberhards ideer, får vi en spennende og annerledes innspilling fra kollektivet. Eberhard skriver vestlig, moderne jazz, som her nesten blir noe som det gamle Vienna Art Orchestra kunne ha gjort, mest på grunn av bandstørrelsen, men også med form og innhold. Men gjennom de fem låtene, som alle har navn skrevet på koreansk, et språk som ikke forefinnes på mitt tastatur, får vi et slags møte mellom Europa og Sør-Korea som er fascinerende.
De ti musikerne i Potsa Lotsa XL, jobber fint sammen i ensemblespillet, og bandet er oppsatt med flere dyktige solister, som Eberhard selv på altsaksofon, Patrick Braun på tenorsaksofon, Nikolaus Neuser på trompet og, helt i front i de fleste komposisjonene, Youjin Sung, som, så vidt jeg kan høre, er en utmerket utøver på gayageum.
Innimellom føler jeg kanskje at noe av musikken ikke «tar helt tak» i meg som lytter, noe som særlig skjer i sekvenser hvor bandet må følge Sungs spill, og det kan nesten virke som de innimellom blir litt rådville på hva de skal gjøre. Men Eberhard får alle inn i organiserte former, og alt går seg til.
Men det er Sung som blir hovedpersonen i de fleste låtene. Det er hennes spill som gjør prosjektet riktig spennende, og det er henne som på mange måter staker ut den musikalske kursen, og at Eberhard har latt seg inspirere av hennes spill da hun skulle skrive ut låtene for ensemblet. Og komposisjonene, arrangementene og fremførelsen er tett og fin, og alle musikerne i ensemblet gjør en fremragende innsats.
Jan Granlie
Silke Eberhard (as), Jürgen Kupke (cl), Patrick Braun (ts, cl), Nikolaus Neuser (tp), Gerhard Gschlößl (tb), Johannes Fink (c), Taiko Saito (vib), Antonis Anissegos (p), Igor Spallati (b), Kay Lübke (dr)
