
Saksofonisten, klarinettisten og komponisten Silke Eberhard har vĂŠrt med pĂ„ Ă„ forme jazzscenen i Berlin i mange Ă„r, og har ogsĂ„ fĂ„tt stor internasjonal anerkjennelse. I 2020 mottok hun «Berlin Jazz Prize» for hennes kunstneriske visjoner og kreative ideer, som reflekteres pĂ„ en spesiell mĂ„te i arbeidet med timannsbandet Potsa Lotsa, som hun leder. I den originale versjonen av bandet, var de en blĂ„sekvartett som dyrket musikken til Eric Dolphy. Deretter ble kvartetten utvidet til septett, noe man kunne hĂžre pĂ„ albumet «Plus â Plays Love Suite By Eric Dolphy», som vi anmeldte tidligere, en anmeldelse du kan lese HER.
NÄ er bandet utvidet ytterligere, til et 10 mann- og kvinnekollektiv pluss Youjin Sung, som trakterer strengeinstrumentet gayageum. Dette er et instrument som nesten ser ut som en kantele, og som er en citer oftest med 12 strenger, selv om nyere versjoner ogsÄ kan vÊre utstyrt med bÄde 18, 21 og 25 strenger. Instrumentet er mest kjent fra den tradisjonelle, koreanske musikken, og blir her brukt i et relativt nytt landskap.
Youjin Sung kommer fra Korea og har operert med base bÄde i Berlin og SÞr-Korea siden 2014.Hun er medlem av Asian Art Ensemble, som spiller samtidsmusikk. I tillegg er hun aktivt engasjert i eksperimentell musikk med gayageum i Berlin. Hun samarbeider med mange artister samtidig som hun jobber med sine egne mer improviserte musikkprosjekter. Sung spiller gayageum i Europa i en rekke former. Og hun har spilt mange konserter med AsianArt Ensemble eller som solist i Polen, Ungarn, Spania, Italia, Litauen, Sverige og Sveits i Europa.
All musikken er laget av Eberhard, med unntak av femtesporet, som er laget av Sung sammen med Potsa Lotsa XL. Innspillingen er gjort i Traumton Studio i mai 2021, og med utgangspunkt i Eberhards ideer, fÄr vi en spennende og annerledes innspilling fra kollektivet. Eberhard skriver vestlig, moderne jazz, som her nesten blir noe som det gamle Vienna Art Orchestra kunne ha gjort, mest pÄ grunn av bandstÞrrelsen, men ogsÄ med form og innhold. Men gjennom de fem lÄtene, som alle har navn skrevet pÄ koreansk, et sprÄk som ikke forefinnes pÄ mitt tastatur, fÄr vi et slags mÞte mellom Europa og SÞr-Korea som er fascinerende.
De ti musikerne i Potsa Lotsa XL, jobber fint sammen i ensemblespillet, og bandet er oppsatt med flere dyktige solister, som Eberhard selv pÄ altsaksofon, Patrick Braun pÄ tenorsaksofon, Nikolaus Neuser pÄ trompet og, helt i front i de fleste komposisjonene, Youjin Sung, som, sÄ vidt jeg kan hÞre, er en utmerket utÞver pÄ gayageum.
Innimellom fÞler jeg kanskje at noe av musikken ikke «tar helt tak» i meg som lytter, noe som sÊrlig skjer i sekvenser hvor bandet mÄ fÞlge Sungs spill, og det kan nesten virke som de innimellom blir litt rÄdville pÄ hva de skal gjÞre. Men Eberhard fÄr alle inn i organiserte former, og alt gÄr seg til.
Men det er Sung som blir hovedpersonen i de fleste lÄtene. Det er hennes spill som gjÞr prosjektet riktig spennende, og det er henne som pÄ mange mÄter staker ut den musikalske kursen, og at Eberhard har latt seg inspirere av hennes spill da hun skulle skrive ut lÄtene for ensemblet. Og komposisjonene, arrangementene og fremfÞrelsen er tett og fin, og alle musikerne i ensemblet gjÞr en fremragende innsats.
Jan Granlie
Silke Eberhard (as), JĂŒrgen Kupke (cl), Patrick Braun (ts, cl), Nikolaus Neuser (tp), Gerhard GschlöĂl (tb), Johannes Fink (c), Taiko Saito (vib), Antonis Anissegos (p), Igor Spallati (b), Kay LĂŒbke (dr)