For oss som er oppvokst utenfor Danmark, og fikk vår jazzinteresse vekket, i hovedsak av musikk fra USA, var Danmark et mekka for oss på 70- og 80-tallet. Vi visste at i Danmark bodde mange av våre amerikanske helter som Dexter Gordon, Ben Webster, Thad Jones med flere. Derfor trodde vi at det var dette som var den danske jazzen. At alle danske musikere lærte av sine amerikanske forbilder, som man kunne høre på byens mange vertshus og jazzklubber, og særlig på Montmartre.
Men den danske jazzen var så mye mer enn de som spilte sammen med, og som «la seg» tett opp til amerikanerne. Og ett av de banda som allerede i 1970 gjorde seg bemerket, var Blue Sun, en fusion-gruppe som utga kun tre plater, hvor to av dem kom i 1970 og 1971, mens den tredje, ett liveopptak fra 1970, først kom ut på CD i 2008. Bandet eksisterte kun i en kort periode, men gjenoppsto på Roskilde-festivalen i 1974 med Lone Kellermann som vokalist. De var gså oppvarmere fra Jimi Hendrix under hans konsert i KB-Hallen den 3. september 1970
Blue Sun besto av saksofonisten Jesper Zeuthen, saksofonisten og fløytisten Søren Berggren, keyboardisten Jan Kaspersen, gitaristen Niels Pontoppidan, trommeslageren Bo Jacobsen og vokalisten og perkusjonisten Dale Allen Smith. Men den som er interessant i denne sammenhengen er at bassisten het Poul Ehlers.
Og på den utgivelsen som ILK Music nå har utgitt, møter vi igjen Poul Ehlers, og denne gangen som relativt hardtspillende og kreativ pianist. Bo Jacobsen dukker også opp her, men ikke som trommeslager, men altsaksofonist, bassisten er Misi Detreköy og trommeslageren Lene Christoffersen.
Innspillingen er fra Karma Studiet i København i august 1986, og vi får ni komposisjoner gjort av Ehlers. Og de starter med «Sommer», med et pianospill som man kan forbinde med McCoy Tyner – hardt og kreativt. Og det er nesten som man kan høre at Bo Jacobsens altsaksofonspill må være inspirert av Jeppe Zeuthen, eller omvendt, for det er adskillige likhetstrekk mellom de to vennene.
De fire første låtene, «Sommer», «Vinter», «Forår» og «Efterår», kan nesten oppfattes som en slags suite, eller Ehlers variant av Vivaldis «De fire årstider», men i et helt annet musikalsk landskap. Og det er i første rekke Ehlers tette og kreative pianospill som driver musikken framover, sammen med Jacobsens fine altsaksofonspill. Og gjennomgående er dette noe helt annet enn det man trodde var gjeldende i Danmark på den tiden. De fire årstidene henger godt sammen, og særlig synes jeg avslutningen på «Sommer» er en deilig sekvens, som er moderne i uttrykket, samtidig som vi får mye av inspirasjonene fra de mange Sør-Afrikanske musikerne som flyktet til England under apharteid-regimet, så som BlueNotes og musikere som Louis Moholo (Moholo), Chris McGregor og kretsen rundt hans Brotherhood of Breath-band.
I femtesporet, «Blues for Thrige» tar de det hele ned, men med like stor intensitet og energi, mens de i «Inden døre» virkelig får møte Ehlers kreative og fine pianospill, før de er over i en slags Sør-Afrikansk sekvens i «Kæret i sol», hvor likhetstrekkene i Jacobsens og Zeuthens altsaksofonspill blir enda tydeligere. Og pianospillet kunne like gjerne vært gjort av Chris McGregor.
Så går de mot «land» med «Kattegat», skrevet lenge før den berømte broen var en realitet. Her tar de det igjen litt ned, men spillet til Ehlers og Jacobsen er like mye til stede og intenst, så det kan tyde på at det stormer i Kattegat. Så runder de av med «Brand i Budapest», som minner om noe Dollar Brand kunne ha gjort, før han skiftet navn til Andullah Ibrahim. En deilig låt som har det Sør-Afrikanske i seg, og hvor de fire musikerne tar ut det siste av energi.
Før jeg fikk denne Lpen i hus, visste jeg ikke stort om Ehlers. Kun at han var opptatt av fushion-musikk, og at han hadde spilt i Blue Sun. Men etter å ha lyttet til hans plate som kom ut ett par år etter at Ehlers forlot denne kloden i august 2019, har jeg virkelig fått opp øynene for denne glimrende pianisten. Og etter å ha hørt platen, må jeg også sjekke ut altsaksofonisten (og trommeslageren) Bo Jacobsen, og lete meg gjennom second-hand-avdelingene både i JazzCup, Accord og Sound Station etter etterlatenskaper fra de to utmerkede musikerne. For dette var strålende!
Jan Granlie
Poul Ehlers (p), Bo Jacobsen (as), Misi Detreköy (b), Lene Christoffersen (dr)
