Per Henrik Mårten Wallin ble født den 17. juli 1946 i Karlsborg, og döde den 15. juni 2005 i Stockholm. Han var en legendarisk pianist, orkesterleder och jazzmusiker. Det var i traktene hvor han ble født, Tiveden, hvor Wallin oppdaget og ble fasinert av jazzmusiken. Når han begynte å spille piano i 11 år, fant han først og fremst inspirasjon hos pianistrt som Thelonious Monk, Art Tatum og Bud Powell. Som fjortonåring begynte han å spille dans- och kafémusik, blandt annet med trommeslageren Sven-Åke Johansson
Allerede før Wallin slo genom med sin trio hadde han hatt mange spillejobber i Mellom-Europa, bl.a. med Johansson, som har vært bosatt i Vest-Berlin siden midten av 60-tallet. Han hadde også samarbeidet med trombonisten Eje Thelin. Etter studier ved Lunds universitet bosatte han seg i Örebro, og senere til Stockholm på midten av 70-talet. Da ledet han en trio som besto av altsaksofonisten Lars-Göran Ulander og trommeslageren Peter Olsen.
I 1988 havnet Wallin i en ulykke som holdt han borte fra jazzscenen i åtte år. Når Wallin kom tilbake etter ulykken var spillet delvis forandret. Han kunne ikke lenger bruke pedalene, noe som innebar et annet klangbilde og dessuten var hans spill «mer avskallet» eller «enklere». Men hans improvisasjoner var like energiske og kreative.
Han er blitt kalt Sveriges svar på Thelonious Monk, og han spilte ofte med Lars-Göran Ulander, Erik Dahlbäck, Torbjörn Hultcrantz, Bernt Rosengren og Jonas Kullhammar.
Jeg har kun hørt Wallin påkonsert en gang – på jazzfestivalen Nya perspektiv i Västerås, ikke lenge før han forlot denne verden. Og den konserten står fremdeles spikret i minnet som noe av det beste jeg har hørt gjennom 50 år som jazzlytter.
Men han blir framstilt som en av de viktige legendene i den svenske jazzen. Og han har betydd enormt for mange musikere i den yngre generasjonen i Sverige.
Oùat er en trio som har lyst til å både se bakover og framover i jazzhistorien i sin musikk. På hjemmebanen i Berlin (Au Topsi Pohl) har de gjort musikken til Ellington, Hasaan Ibn Ali, Elmo Hope, Per Henrik Wallin og Sun Ra. Debutalbumet deres med strengt originalt materiale, Elastic Bricks, kan minne om Hindemiths drømmeferie i Tanger.Lyder og tempi i en merkelig blanding av gjenkjennelig uorden og ugjenkjennelig orden.
Oùat (Det var en gang) er kollektiv historiefortelling, om hva, hvor og ved, og bringer frem spørsmål om å være når og hvor.
Medlemmene spiller flere roller i de kreative musikkscenene i Europa, fra Marseille til Dala-Floda via Berlin. Deres individuelle arbeid inkluderer prosjekter som som Monks Casino, [ahmed] og Art Ensemble of Chicago.
Nå har de tre medlemmene, bassisten Joel Grip sammen med pianisten Simon Sieger og trommeslageren Michael Griener tatt for seg Per Henrik Wallins innspilling Coyote (Dragon 320) fra 1998, innspilt i 1986 og 1987, hvor han spiller med bassisten Torbjörn Hultcrantz og trommeslageren Erik Dahlbäck. Den «nyrenoverte» innspillingen er innspilt i Galleri He’tjärn hjemme på gården til Grips mor i Dala-Floda, in the middle of nowherei Sverige, hvor den praktfulle Hagenfesten arrangeres – eller ble arrangert.
Og den som tror at vi her får rene coverversjoner av Wallins låter, må sette seg ned med denne, og oppdage hvor mye det er mulig å gjøre ut av Wallins komposisjoner, som tar komposisjonene inn i et helt nytt landskap.
Og det er noen forrykende versjoner vi får av «Coyote», «Mingelin 7-8», «The Strange», «Adventures of Jesper Klint» og «Mingelin 5» på den første platen, og «Västgötajazzen», «This Spring is This» og «Petersson-Berger ?» på den andre.
I utgangspunktet spiller de Wallins versjoner «rett fram», men dette er en annen generasjon musikere, som ikke kun «covrer» låtene, men gjør mye mer ut av dem.
Som hos Wallin, er det tydelig at også Sieger er inspirert av Thelonious Monk – eller han legger seg tett på den stilen for ikke å bevege seg altfor langt unna Wallin. Og han er en utmerket pianist, som gjør alle disse versjonene til perler. Grip er en bassist vi vanligvis hører i adskillig mer utfordrende musikalske landskap enn her, men jeg har en mistanke om at det er han som er idémakeren bak denne innspillingen, og at han tilpasser seg det Wallinske landskapet, noe han gjør på en fremragende måte. Og trommespillet til Griener passer perfekt inn i sammenhengen.
Dette er rett og slett blitt en strålende innspilling, fra tre musikere som tydeligvis har brukt mye tid på å lytte til Per Henrik Wallin, og som har laget en «heidundrandes» hyllest til Wallin, noe som bør få det jazzinteresserte publikum til å kaste seg rundt å skaffe seg Per Henrik Wallins plater, og trekke den strålende pianisten fram i lyset igjen. For det er ingen tvil om at han var en fremragende komponist, som med Monk i bakhodet, og i mange tilfeller tett på for eksempel Misha Mengelberg (på sitt mest publikumsvennlige) i uttrykket. Og måten denne trioen tolker Wallins komposisjoner er strålende fra start til mål. Hør bare på side C på LPen, den fantastiske «Västgötajazzen», så blir du overbevist.
En utsøkt innspilling, som «alle» jazzinteresserte bør skaffe seg!
Jan Granlie
Simon Sieger (p), Joel Grip (b), Michael Griener (dr)
