Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

RALPH TOWNER

«At First Light»
ECM, 2758

Den amerikanske gitaristen Ralph Towner har vĂŠrt en del av mesteparten av min tid som jazzinteressert. Det startet med gruppa Oregon sammen med oboisten med mere, Paul McCandless, bassisten Glen Moore og Collin Walcott pĂ„ sitar i 1979, etter at Towner hadde forlatt Paul Winter’s «Consort», og etter Oregons fĂžrste, utmerkede plater Music of Another Present Era (1972), Distant Hill (1973), Winter Light (1974) og In Concert (1975), oppdaget jeg at han ogsĂ„ hadde gjort duoplaten Trios / Solos med Glen More (1972) og soloplaten Diary (1973). I 1974 kom platen og bandprosjektet Solstice, et prosjekt som fikk stor suksess her oppe i nord, kanskje fordi bandet i tillegg til han selv, besto av saksofonisten Jan Garbarek, bassisten Eberhard Weber og trommeslageren Jon Christensen.

Og etter det dukket Towner opp i en rekke forskjellige konstellasjoner, gjerne i de mindre formatene, sÄ som duo med Gary Burton, Larry Coryell, Jan Garbarek, Maria Joao, David Friesen, Keith Jarrett og mange flere.

De senere Ärene har spilt mye solo, og han har vÊrt i Norge, og sÊrlig pÄ Maijazz i Stavanger, flere ganger. I februar i fjor, var han i Auditorio Stelio Molo RSI i Lugano i Italia for Ä gjÞre soloplaten At First Light. 11 komposisjoner eller improvisasjoner, alt fremfÞrt pÄ klassisk, nylonstrengs gitar, hvor Towner har skrevet de fleste, med unntak av Jule Styne, Betty Comden og Adolph Greens «Make Someone Happy», den tradisjonelle «Danny Boy» og Stanley Adams og Hoagy Carmichaels «Little Old Lady».

Og jeg mÄ innrÞmme at jeg blir litt overrasket over at den gode gitaristen fremdeles lÄter (nesten) like fint som i «ungdommen». Hans egne komposisjoner er lyriske og vakre, og heller bÄde mot det klassiske, mot flamenco og jazz i omtrent like stor grad. Ryktene har fortalt at de konsertene han har gjort de senere Ärene har vÊrt litt kjedelige, og at Towner nok begynner Ä bli litt stiv i fingrene. Men det er overhodet ikke tilfelle pÄ denne innspillingen. Her lÄter han omtrent like friskt som tidligere, og hele veien gjennom er dette solo gitar som roer sjela og som nesten roper etter et godt glass. Jeg var ytterst skeptisk til at han skulle gjÞre den gamle «Danny Boy», som er med pÄ nesten alle solokonsertene hans. Men jeg synes han ogsÄ leverer en fin versjon av denne ihjelspilte lÄta.

En overraskende fin plate fra den gamle gitarmester, som vil bli spilt mye utover vÄren og sommeren, mens sola stÄr over rÄnokken og det er lov Ä ta seg et glass i solveggen.

Jan Granlie

Ralph Towner (g)

Skriv et svar