Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

RANDAL DESPOMMIER FEAT. BEN MONDER

«A Midsummer Odyssey»
SUNNYSIDE, SSC 1668

Hvor stor er egentlig sjansen for at en musiker fra New Orleans, som har valgt å bosette seg i New York, velger å spille inn en plate utelukkende av komposisjoner gjort av den svenske komponisten og barytonsaksofonisten Lars Gullin? Ikke nevneverdig stor, vil jeg påstå. Men det er det altsaksofonisten Randal Despommier har valgt å gjøre på sin nye innspilling «A Midsummer Odyssey». Han er riktignok opptatt av global musikk, men å velge komposisjoner av Gotlandske Gullin (1928-1976), er overraskende. Særlig originalt blir det når låtene gjøres som duo med gitaristen Ben Monder, som har sin egen solokarriere, samtidig som han har gjort plater med Paul Motian, Theo Bleckmann, Maria Schneider og en rekke andre.

Men er får vi ni komposisjoner av Gullin, og de starter med «Toka Voka Oka Boka», som forefinnes på den fine «Inside Pictures» og på «Aeros Aromatic Atomica Suite» som andre del av suiten. En fin åpning som viser at de to har satt seg inn i Gullins musikk på en fin måte. Deretter følger «Igloo», den nydelige «Danny’s Dream» som Gullin skrev til sin sønn, «BBC Blues», «Mazurka», som er skrevet over den katalanske komponisten Frederico Mompous pianostykker, som igjen var direkte inspirert av Frederic Chopin, «Dyningar», «Silhouette» og «I min smala säng», før de avrunder med «I Hope It’s Spring For You», skrevet til TV-serien «Kvarteret Oron» på tidlig 70-tall.

Hele veien får vi litt annerledes tolkninger av Gullins komposisjoner enn de vi er vant til, selv om de i stemning ligger i Gullins landskap. Men det blir mer New York og USA enn Gotland og den svenske «gläsbygden» i duoene de gjør.

De to fungerer fint sammen, og selv om jeg kanskje synes altsaksofonen er litt lavt mikset i forhold til gitaren, så fungerer det fint. Monder legger seg her i et slags Wes Montgomery-landskap i akkordføringene, kombinert med noe i nærheten av Jim Hall, mens Despommier har en tradisjonell og relativt lys tone i altsaksofonen, som gjør at musikken skiller seg en del fra Gullins egne versjoner, med barytonsaksofonen i front. Og avslutningssporet, «I Hope It’s Spring For You» er nydelig!

Jan Granlie

Randal Despommier (as), Ben Monder (g)

Skriv et svar