Under den kalde krigen, var jazz et symbol på frihet for folket på østeuropeerne. Den kalde krigen hadde, er forbudt kunstneriske uttrykk som kunne minne om noe som hadde sitt utspring i USA.
Med ytterst liten tilgang til europeisk og amerikansk jazz søkte de inspirasjon i klassisk musikk, samt den lokale folkemusikktradisjonen, og skapte dermed sin egen form for jazz, med en helt spesiell klang. Den danske komponisten og trombonisten Rasmus Henriksen, har foretatt en fantasireise bak jernteppet, på jakt etter inspirasjon til sitt nye album. Ikke for å imitere østeuropeisk jazz, men for å bruke den som utgangspunkt for egen musikk.
«Eastern Influence» er en hyllest til de østeuropeiske jazzmusikerne og komponistene som hadde sitt virke bak jernteppet. En suite i 4 satser, bygget som en ramme rundt improvisasjon, med musikere som alle er med på å sette sitt tydelige preg på musikken. Albumet er Rasmus Henriksens tredje i eget navn, og det første med Polymetrum Ensemble. Et nytt 7-manns jazzensemble med base i Odense, med noen av de beste musikerne fra området. Bandet ga sin første konsert i 2019, hvor de fremførte «Eastern Influence» på Jazzhus Dexter i Odense.
Sammen med Henriksen på trombone, møter vi alt- og sopransaksofonisten og fløytisten Kasper Wagner, tenor- og barytonsaksofonisten Andreas Bøttiger, trompeteren og flugelhornisten Mads la Cour, gitaristen Łukasz Borowicki, bassisten Mariusz Praśniewski og trommeslageren Anders Mogensen, og innspillingen er gjort i Peak Productions i Odense den 4. og 5. desember 2020.
Henriksen har laget fine komposisjoner, som han og medmusikerne gir et godt liv i itjeneste. Men først og fremst har Henriksen skrevet en fin suite som varer i nesten 49 minutter. Og det er tydelig at kapellmesteren og komponisten har fått med de rette musikerne til å tolke hans komposisjoner, for hele veien låter dette fint. Det er ingen «hvileskjær», og alle musikerne bidrar med solide innsatser. Spesielt merker man seg fint saksofonspill av Wegner, energisk og (nesten) storbandaktig trommespill fra Mogensen og (som alltid) fint trompet- og flugelhornspill fra Mats la Cour. Og bass-spillet til Mariusz Praśniewski er gjennomgående drivende og fint.
Det eneste jeg ikke helt klarer å fange, er at dette skulle være musikk som skulle få oss til å tenke på musikken fra andre siden av jernteppet, og de første musikerne vi hørte derfra. Joda, legger man godviljen til, så kan man høre elementer fra den polske jazzen, som vi i noen tilfeller fikk fra Komeda og den polske gjengen av dyktige jazzmusikere som var toneangivende på 60- og 70-tallet, gjerne i samarbeid med svenske og danske musikere.
Men mye heller føler jeg at dette er en slag storbandmusikk i miniformat, som vi fikk en del av på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Godt arrangerte komposisjoner, gode musikere som både er eminente ensemblemusikere og solister, og en helhet i produksjonen som er god.
Jan Granlie
Rasmus Henriksen (tb, comp), Kasper Wegner (as, ss, fl), Andreas Bøttiger (ts, bs), Mads la Cour (tp, flh), Łukasz Borowicki (g), Mariusz Praśniewski (b), Anders Mogensen (dr)
