På skive

RASMUS OPPENHAGEN KROGH

«Whereabouts»
APRIL RECORDS, APR079CD

Gitaristen Rasmus Oppenhagen Krogh, er en av de nye «stemmene» innenfor den danske jazzen. Og på hans utgivelse, «Whereabouts» har han fått med seg flere av de mest spennende og mest aktive musikerne på den danske jazzscenen de senere årene, så som bassisten Anders «AC» Christensen, trommeslageren Jacob Høyer, saksofonisten og klarinettisten Lars Greve og keyboardisten Adi Zukanovic.

Krogh debuterte i 2017 med albumet «Destill», og fikk gode anmeldelser. Platen var ukens album på radiokanalen P8 Jazz, og ble kåret til en av årets beste, danske innspillinger på nettstedet Jazznyt. Krogh har de senere årene spilt med i en rekke danske konstellasjoner, blant annet sammen med saksofonisten Jesper Zeuthen.

Vi får servert sju komposisjoner, som alle er gjort av Krogh, og platen er innspilt i Village Recordings i Vanløse. Og de starter med balladen «Triangular», som tar oss inn i et musikalsk landskap hvor vi finner gitarister som Pat Metheny, og til dels Jacob Bro og Bill Frisell. Og allerede fra (nesten) første tone får vi øynene opp for en ytterst smakfull gitarist, som har en evne til å lage smakfull og svært hørbar gitarmusikk som ligger «godt i øret».

Best synes jeg det låter når han bruker den elektriske gitaren uten altfor mye tilleggsklanger. Musikken er hele veien tilbakelent og lyrisk, og det er kanskje her sammenligningen med Bro og Frisell kommer inn. Men han er langt fra en som kopierer forbildene. Han har klart å skape sin egen tone i gitaren, som fungerer fint i det relativt rolige landskapet. Og kanskje er det det som også er med på å gjøre platen litt kjedelig i lengden. Jeg føler jeg savner at noen temposkifter med variasjon i uttrykket, selv om musikken hele veien er vakker, lyrisk og tilbakelent.

Krogh skriver fine komposisjoner, og det er han som er den som driver musikken framover. De andre musikerne, som alle er i toppklasse, kommer litt i bakgrunnen, og er med mest for å fremheve Kroghs gitarspill. Men keyboardist Adi Zukanovic trer ofte støttende til og understøtter Krogh fint i de fleste låtene. Og innimellom, som i femtesporet «A Certain Uncertainly» og i tittelsporet, beveger de seg mer over i det «moderne» og litt eksperimentelle, men uten at det blir freejazz ut av det.

Dette er blitt en plate for gitarnerdene, og som alle som liker behagelig, tilbakelent og lyrisk gitarspill godt kan skaffe seg. Det er gjennomgående vakkert, og det er bare å senke skuldrene, lukke øynene, og ta til seg den fine musikken.

Jan Granlie

Rasmus Oppenhagen Krogh (g), Adi Zukanovic (keys), Anders «AC» Christensen (b), Jacob Høyer (dr), Greta Eacott (perc), Victor Dybbroe (perc), Lars Greve (s, cl)

Skriv et svar