Rhiannon Giddens er utvilsomt en av undertegnedes favoritter innenfor den amerikanske folkemusikktradisjonen. Med sin utsøkte vokal, fiolin- og banjospill, har hun, særlig sammen med den italienske accorionisten Francesco Turrini laget tre utsøkte studioplater, hvor hun imponerer med lidenskaplig og strålende vokal, fele- og banjospill, som passer perfekt sammen med Turrinis fine «dragspel».
Hva som har skjedd i planleggingen av hennes nye langspiller You’re the One, aner jeg ikke. Men det er åpenbart at det har skjedd noe. Kanskje er det at plateselskapet har hatt et ønske om at Giddens skulle få et større publikum, at muskken er endret fra det nakne til arrangementer med fullt band, og at hun plutselig setter r&b-skapet solid på plass med denne utgivelsen.
Da jeg satte den på første gang, og hennes og Dirk Powells låt «Too Little, Too Late, Too Bad», fikk jeg litt bakoversveis, for dette var noe helt annet enn jeg hadde forventet. For allerede i åpningen beveger hun seg et godt stykke bort fra det vi har vært så begeistret for ved hennes tidligere utgivelser. Men, heldigvis, er det stemmen hennes som er hovedingrediensen gjennom alle de 12 låtene vi får servert på sølvbrett her.
Hun (eller plateselskapet) har alliert seg med ei røys av musikere, som i stor grad fungerer som «studiomusikere», og som er med på å fremheve Giddens stemme og foredrag, og hele veien låter det praktfullt – heldigvis.
For jeg var skeptisk gjennom de første låtene. Men så sprer musikken seg ut og vi får en usedvanlig deilig stund med damen og hennes stemme. De fleste låtene starter med Giddens banjo eller Dick Powells fele, og vi tenker at – nå – får vi noe av det gode, gamle. Men etter åpningene kommer trommene inn og vi er inne i et rhythm & blues- og soullandskap som passer stemmen til Giddens perfekt. Og selv om jeg ikke er en som lytter altfor mye til de nyere damene innenfor r&b- og soulsjangeren, så fastslår jeg at Giddens overgår de fleste av disse.
De fleste av låtene har Giddens enten skrevet alene, eller sammen med andre, bortsett fra sistesporet, «Good Ol’ Cider», som er en tradisjonell låt. Og hele veien gjennom låter
Men begge beina solid plantet i den amerikanske folk-tradisjonen, gir hun oss her en drivende tøff plate med stor variasjon og bredde, hvor hennes fantastiske stemme ruver over landskapet som en ørn over det tørre ørkenlandskapet. Og hør på spor nummer 10, «You Put Sugar In My Bowl», som er skrevet av henne selv og Dirk Powell og spor 11, «Way Over Yonder», som hun har gjort sammen med Kevin «Keb’Mo» Moore, og som begge svinger perfekt. Strålende! Og da kan de bare avslutte med «Good Ol’ Cider» som fremføres svært tradisjonell, og som blir som et slags kort bonusspor.
Ei fantastisk plate, et godt stykke unna det vi vanligvis skriver om, men et must å sjekke ut!
Jan Granlie
Rhiannon Giddens (vocals, minstrel banjo, modern banjo), Dwayne Bennett (hammond B3, keyboards), Eric Escanes (el.guitar), Terrence «Teajai» Grizzle jr.(drums), Humberto Ibarra (percussion), Eryn Allen Kane (vocals), Taderius «T Ray» McCombs (el.bass), Dirk Powell (accordion, piano, fiddle, guitar), Niwel Tsumbu (guitar), Francesco Turrini (piano, tamburello, piano accordion, frame drum), Jack Splash (percussion, guitar, drum programming, rhodes, wurlitzer), Jason Sypher (bass) ++
