Når den danske bassisten (med svensk etternavn etter sin kone, og aner til både Færøyene og Island), Richard Andersson skal gi seg i kast med pianisten Thelonious Monks musikk, har han vært såpass «på plass» at han har invitert med den tyske bassklarinettisten Rudi Mahall, som kjenner Monks musikk, blant annet via sin medvirkning i Alexander von Schlippenbachs prosjekt «Monk’s Casino», som gjorde det til sin egen idrett å presentere alle Monks komposisjoner i løpet av en lang konsertkveld. I tillegg har han fått med altsaksofonisten Henrik Walsdorff og trommeslageren Kasper Tom.

Vi får 11 komposisjoner, hvorav de fleste er gjort av Monk, mens resten er gjort i Monks ånd, som «Blue Bossa», «Darn That Dream», «Good Bait» og «Tea for Two», som er de fire siste låtene på albumet. I tillegg får vi fra start, «Dewey Square», «Bye-ya», «What’s New», «245», «Evidence», «You and the Night and the Music» og «Four Brothers», og alt ligger innenfor det man kan kalle «Monk-musikk». Ikke fordi alle komposisjonene er velkjente fra Monks settliste, men fordi de fire, på tross av at de ikke har med piano i oppstillingen, låter som «snytt ut av nesa» på Monk og hans etterfølgere.

Andersson er en god bassist innenfor denne musikken. Han swinger upåklagelig i bakgrunnen, mens det er Mahall og Walsdorff som ligger «fremst i feltet». Og bak spiller Kasper Tom fint trommer som er med på å komplettere det hele.

Dette er blitt en fin plate i Monks ånd. Melodiene fremføres på en litt original og spennende måte, slik at det ikke blir noen form for kopier av Monks forskjellige band. Og hele veien er dette deilig musikk som jeg tror kan spilles helt til jorden går under uten at, i alle fall jeg, blir lei av det.

Jan Granlie

Rudi Mahall (bcl), Henrik Walsdorff (as), Richard Andersson (b), Kasper Tom (dr)