Bassisten Richard Andersson kjenner vi fra flere musikalske prosjekter i hans «nye» hjemland Danmark. Han kommer opprinnelig fra Færøyene, men har nærmest blitt en «dansker» etter mange år i landet. Han har medvirket på en rekke innspillinger, og hans soloplate U-synlig satte varige spor hos undertegnede, da den kom i 2022. Andersson er blind, men det hindrer han ikke til å være en av de mest spennende bassister i selve «bass-landet» Danmark. Han har tidligere blant annet gjort platen The Six Of Us med trioen NOR, bestående av han selv på bass, Óskar Guðjónsson på saksofoner og Matthias Hemstock på trommer. På denne innspillingen har de også fått med den islandske gitaristen Hilmas Jensson, som tidligere har vært å høre med blant andre Andrew D’Angelo og Jim Black, Skúli Sverrison, Terje Isungset, Jim Black’s AlasNoAxis, Trevor Dunn, og Bly De Blyant, for å nevne noen. Komposisjonsjobben er fordelt mellom Andersson («Undo» og «Wall»), Guðjónsson («Sun Ra» og «Helmingur Búinn»), Jensson («Serenity», «Star» og «Tundra») og Anderssons bedre halvdel og støttespiller gjennom mange år, Anne Efternøler, som har laget fjerdesporet «Langsom».
Og de starter stille og rolig med Jenssons «Serenity» med gitaristen og Andersson i en vakker og lyrisk «samtale», hvor man får høre Anderssons eminente bass-spill. Hemstock kommer inn med løst og fint trommespill, mens Jensson på ytterst lyrisk vis gr oss et spill som tenderer til både Terje Rypdal, Jacob Bro og Bill Frisell. Vakkert!
Så fortsetter de med Anderssons «Undo», som tar oss med nærmere den «rene» jazzen i en slags neo-bop-låt hvor minnene om trommeslageren Paul Motian og hans forskjellige band dukker opp i bakhodet. Drivende og fint gitarspill over trommer og bass, mens Guðjónsson holder seg litt i bakgrunnen, før han kommer inn med en fin solo. Han haret litt «lyst» uttrykk i tenorsaksofonen, og spillet er kreativt og fint, og han får mye ut av soloen i denne låta. Andersson kommer inn med en fyldig solo som fungerer strålende, og det hele blir en fin kontrast til åpningssporet.
Deretter følger den fine «Helmingur Búinn», en fin og litt intrikat sak med den lyse tenorsaksofonen i front sammen med gitaren, hvor de to «samtaler» på en fin måte over bass og trommer, før vi får Anne Efternølers «Langsom», hvor hun gjerne kunne vært med som gjest, siden hun er en av mine favoritt-trompetere, og som med sitt lyriske spill kunne gått fint sammen med Guðjónssons saksofon og Jenssons gitar i front. Dette er en vakker ballade som (nesten) blir som en naturopplevelse av lange danske strender eller en høy, islandsk himmel.
Jenssons «Sun Ra» regner jeg med er en hyllest til orkesterlederen og keyboardisten Sun Ra (1914 – 1993). Den starter med et litt funky tromme- og bass-spill, før saksofon og gitar kommer inn, og er mer ballade enn jeg hadde forestilt meg. Men det er en fin låt, hvor kontrasten mellom det funky kompet og saksofonen fungerer fint, og Jenssons gitarsolo er nesten svevende over kompet, før vi får Anderssons «Wall», nok en nydelig ballade, hvor jeg synes de fire musikerne kommuniserer perfekt, og saksofonspillet er tilbakelent og fint.
«Tundra» er også skrevet av Jensson, og tar oss nok en gang inn i det musikalske landskapet til Jacob Bro og Bill Frisell. Vakkert gitarspill over et litt bastant komp, før de avslutter med Jenssons «Star» som har mye av den samme følelsen i seg, og med et litt «slentrende» og fint komp.
Dette er blitt enda en fin plate fra Richard Andersson og hans medmusikanter. Innspillingen er blitt litt annerledes enn de foregående, i og med at Jensson har en såpass sentral rolle. Men det gjør ingenting, for det han bidrar med er av aller høyeste kvalitet, og hele bandet leverer strålende musikk, mest i ballade-landskapet, og platen er blitt en utsøkt plate å spille en sen kveld når man skal senke skuldrene, slappe av (gjerne med et ørlite glass), lukke øynene og bare nyte.
Fremragende (som man sier i Danmark)!
Jan Granlie
Óskar Guðjónsson (s), Hilmar Jensson (g), Richard Andersson (b), Matthias Hemstock (dr)
