Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ROBERTO FONSECA

«Yesun»
HECHO IN CUBA 3373062

Når du åpner coveret på den cubanske pianisten Roberto Fonsecas nye plate, «Yesun», står det med sort skrift på gul bakgrunn: THIS IS WHO I AM». Dette kan tyde på at Fonseca er lei av at alle platemogulene (hvis det er noen igjen av denne type mennesker) skal styre hans utgivelser, og at han nå virkelig vil vise hvem han er.

Det betyr at «Yesun» er litt annerledes enn de platene vi har hørt med Fonseca de senere årene. Det er mye mer enn «fort og gæli» som jeg synes har preget han, pluss altfor mange andre cubanske musikere de senere årene, og særlig de som har reist fra hjemlandet for å bosette seg i USA.

Han setter absolutt seg selv i førersetet, og inviterer med gjester og folk han har lyst til å spille med i de forskjellige låtene. Og det starter med den tilbakelente og sommerlige «La Llamada», som inkluderer vokalgruppen Gema 4, og som viser en litt ny vei i Fonsecas musikk. Den går over i «Kachucha», som er litt mer typisk Cuba, med de velkjente rytmene, og med sin backing vokal fra Mercedes Cortés og Yipsi Li Avila. Her har han også invitert med trompeteren Ibrahim Maalouf, som er med på å gjøre denne låten svært cubansk. Men det er ikke «førstemann til 100», for Fonseca holder stålkontroll på rytmene, og gjør dette til en låt som gjerne kan bli en favoritt i den korte sommeren her nord.

Og slik fortsetter det. «Cadenas» med vokalisten Danay Suarez er moderne i toneføringen, med litt forvridd vokal, som sikkert er akkurat passe hipt i 2020, og med både orgel og piano i «fint driv». Vi får «Por Ti», platas første instrumental og ballade, med et nydelig celloparti, og siden cellisten ikke er nevnt i coveret, så er det kanskje Fonseca selv som spiller det på ett av de mange keyboardsene. Hvis det da ikke er Yandy Martinez Rodriguez som spiller sekvensen på bass(?). Men uansett hvem som spiller det, så er det vakkert. En nydelig ballade. Så får vi «Aggua», en skikkelig sommerlåt med bekymringsløs og fine vokalbidrag, ekstra perkusjon og typisk cubansk pianospill. «Motown» er en litt funky sak, som også er instrumental, og her føler jeg at det går litt på tomgang, og vi er litt tilbake i det vi ikke er så glade i ved den cubanske musikken.

«Stone Of Hope» er en litt roligere sak, hvor Fonseca er hovedvokalist og som dessverre ikke fester seg altfor godt, før vi får Vivo» hvor han og bandet får besøk av saksofonisten Joe Lovano, som takler den heftige rytmen på fremragende vis, men som dessverre forsvinner litt i all perkusjonen og klappingen. «OO» er heller ingen låt som fester seg nevneverdig, men forsvinner like fort den er spilt, mens «Mambo pa la Niña» er en heftig orgellåt og som er akkurat så sommerlig at den godt kan nytes med et glass leskende i skyggen under parasollen, selv om jeg synes den blir litt for enkel, selv om både vokalgruppen Gema 4 og vokalistene Mercedes Cortés og Yipsi Li Avila er involvert. Så får vi «Ocha» og «No soy de esos», begge litt «bakpå» i forhold til de beste låtene på platen, men sikkert fine når solen kommer fram og vi snakker juli/august, før de runder av med «Clave», en låt som sikkert Joe Zawinul ville likt å være opphavsmannen til. For det er mye Zawinul Syndicate over denne. Med masse lydbilder fra synther og annen keyboards, men hvor det dessverre ikke skjer så mye, bortsett fra en fin pianosolo fra kapellmesteren.

Roberto Fonseca har laget en svært variert plate denne gang. I starten håpet jeg at han ville gå sine egne, og litt nye, veier. Men etter hvert faller han dessverre inn i kjente spor, som fansen garantert vil elske, men hvor jeg hadde håpet at han ville gå en litt annen vei denne gang.

Jan Granlie

Roberto Fonseca (Febder p, hammond, moog, wurlitzer, Fender Rgodes, Nord Electro, Prophet, clav, v, congas, perc), Yandy Martinez Rodriguez (b, v, hand slaps), Raúl Herrera (dr, v, hand claps), Inor Sotolongo (perc), Joe Lovano (s), Irahim Maalouf (tp), Adel González (congas), Danny Suarez (v), Mercedes Cortés (v), Yipsi Li Avila (v), Gema 4: Tal Ben Ari (v), Odette Telleria (v), Michéle Alderete (v), Laura Flores (v)



Skriv et svar