Trommeslageren Truls Rønning holder til i Trondheim, og har tidlgere vært å høre med blant annet Heidi Skjerves band, i Hegdal/Kvernberg 4, i Nickelsen Trio og Solid.
Nå har han alliert seg med alt- og sopransaksofonisten Martin Myhre Olsen, tenorsaksofonisten Petter Kraft og bassisten Egil Kalman, for å gi sin «hyllest» til Elvin Jones og hans Jazzmachine-band.
Vi får ni låter, som enten er skrevet av Kraft eller Myhre Olsen, pluss at de har med et bidrag fra bassist Kalman, det nest siste sporet, «Dimi-Ya»..
Det starter med den friske «Monk vs. Messiaen», som viser ta dette er et hardtsvingende band, som bør passe inn på de fleste jazzklubber rundt om i Norden.
«Banan Tunnan», er også en frisk og sprelsk låt, hvor de to saksofonistene boltrer seg. Det samme gjør Rønning, som har en del Elvin Jones i spillet uten at det blir påtrengende eller noen kopi.
Det fortsetter med balladen «Vader», og skiller seg adskillig fra Jones, siden han aldri har vært så tilbakeholden som Rønning er her.
Og slik fortsetter det. Vi får fine låter fra fire musikere som er teknisk velskolerte og som passer godt sammen.
Mest i Jones-stilen blir nok låtene «Monk vs. Messiaen», Flyaway Garden» og «Automatic», som alle er skrevet at Myhre Olsen. Han har god kontroll på det sene 50-tall og det tidlige 60-tall, både i måten han skriver låter på, og hvordan han spesielt behersker altsaksofonen.
I Krafts komposisjoner føler jeg at man befinner seg mye nærmere Charles Mingus og de mer frittgående ensemblene fra 60-tallet. Som for eksempel i den spennende «Sulutions», hvor Rønning jobber intenst bak trommene. Krafts låt «Stokkøya» er også morsom og interessant, med litt sirkusaktig tema og fine improvisasjoner.
At dette er en slags hyllest til Elvin Jones er, for så vidt, helt ok. Men denne musikken trenger ikke bindes opp til annet enn at det er god musikk med røtter i det som skjedde, blant annet på plateselskapet Blue Note og Impulse på begynnelsen av 60-tallet, med ytterst spennende solistprestasjoner.
Gjennomgående er dette blitt en fin dokumentasjon på hva noen relativt unge musikere, som ikke er opptatt av impro og frijazz holder på med i dag. Og å høre denne gjengen på klubb ville vært svært hyggelig.
Jan Granlie
Truls Rønning (dr), Martin Myhre Olsen (as, ss), Petter Kraft (ts), Egil Kalman (b)
