Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

ROSA PASSOS QUARTET

«Samba sim vocĂȘ»
STORYVILLE, 1018499

Den brasiliansk/portugisiske vokalisten Rosa Passos ble fĂždt den 13. april 1952. Hun begynte Ă„ spille piano da hun var13 Ă„r, men etter Ă„ ha hĂžrt pĂ„ Dorival Caymmi og JoĂŁo Gilberto forlot hun pianotangentene for Ă„ bli vokalist. PĂ„ slutten av 1960-tallet dukket hun stadig oftere opp pĂ„ TV og pĂ„ musikkfestivaler. I 1972 sendte hun inn sangen «Mutilados» under pseudonym til Globo Networks Festival Universitario, og vant fĂžrstepremien. Hun spilte inn debutalbumet sitt i 1978, hvor hun samarbeidet med poeten Fernando de Oliveira. OppfĂžlgeren, Amorosa, fulgte ni Ă„r senere, i 1988. PĂ„ 90-tallet spilte hun inn flere album. Hun turnerte Europa i 1999 med Paquito D’Rivera og pĂ„ egen hĂ„nd i Europa og Japan i 2000. I 2004 ble Amorosa utgitt pĂ„ nytt, og vakte oppmerksomhet i USA, og nĂ„dde 7. plass pĂ„ Billboard World Music-albumlisten. I 2008 ble hun tildelt ĂŠresdoktorgrad i musikk fra Berklee College of Music sammen med Philip Bailey og Maurice White fra Earth, Wind & Fire, den britiske musikeren Steve Winwood og Howard Shore.

Hun er en av de musikerne innenfor den brasilianske musikken som «alltid» har vÊrt pÄ turné, og den 7. juli 2001 var hun i KÞbenhavn og spilte pÄ det legendariske spillestedet Copenhagen Jazzhouse, som dessverre ikke eksisterer lenger. Her hadde hun med seg pianisten Fåbio Torres, bassisten Paulo Paulelli og trommeslageren Celso de Almeida, og selv spilte hun gitar ved siden av Ä ta seg av det vokale.

Passos ble kalt Brasils Ella Fitzgerald, selv om musikken hennes ligger et stykke fra det Fitzgerald gjorde, selv om Passos ogsÄ flittig benytter seg av «scatting» i sine fremfÞrelser. Men hun er relativt tro mot den brasilianske musikken, og hennes versjoner av samba er en «hit» i livesammenheng.

Her starter de med «Samba sem vocé», en lystig samba som garantert fikk kÞbenhavn-publikummet pÄ fÞttene. Deretter fÞlger Dorival Caymmis ballade «Nem eu», som viser at hun ogsÄ takler balladeformen. Men med bruk av el.bass i en slik sammenheng, synes jeg blir pÄtatt og unÞdvendig. Jeg er overbevist om at det hadde fungert bedre med en dyp og deilig akustisk bass, selv om Paulelli spiller fint nok.

Og slik fortsetter det med en god blanding av ballader, mid-tempo-lÄter og hurtige og dansevennlige sambaer, men hele veien med el.bassen langt framme i lydbildet. Og hele veien fÄr vi brasiliansk musikk fremfÞrt av en storsjarmÞr pÄ scenen, som visste akkurat hvilke knapper hun skulle trykke pÄ for Ä fÄ publikum i KÞbenhavn til Ä elske henne. Hun er en strÄlende vokalist, som tolker denne musikken pÄ utmerket mÄte, og nÄr hun avslutter med Ary Barrosos «Aquarela do Brasil», sÄ er et relativt fullsatt Jazzhouse mer enn fornÞyd. For det danske publikum er kanskje det folkeslaget her oppe i kalde nord, som er mest begeistret for musikk fra Brasil og innover der. Og med en sjarmerende vokalist som vet hvordan man skal sjarmere kÞbenhavnerne, sÄ var det nok «god gang i den» i baren og store smil bak alt skjegget som garantert ogsÄ denne kvelden preget Jazzhouse.

Men dette er musikk man helst skal hÞre pÄ konsert, gjerne i et flott lokale som Copenhagen Jazzhouse var, for pÄ plate blir aldri opplevelsen den samme. Men ytterst sjarmerende er det, god vokal, fint gitarspill og et komp som gjÞr akkurat den jobben de er satt til.

Jan Granlie

Rosa Passos (v, g), FĂĄbio Torres (p), Paulo Paulelli (b), Celso de Almeida (dr)

Skriv et svar