På skive

ROXANA AMED

«Ontology»
SONY MUSIC | LATIN, 19439860962

Vokalisten og komponisten Roxana Amed er født i Buenos Aires. Hun har vært bosatt i USA siden 2013, og blir av kolleger, publikum og kritikere ansett som en av de viktigste stemmene på den argentinske jazzscenen, som blander argentinsk folk og rock med jazz. Hun har gitt ut seks album og en DVD, syv produksjoner som viser hennes allsidighet som musiker: «Limbo» (2004), «Entremundos» (2006), «La voz más allá», som er konsertopptak og liveopptak i studio (DVD, 2009), «Cinemateca finlandesa», en duoinnspilling med pianisten Adrian Iaies (2010), «Inocencia», tilegnet til argentinsk folk (2011), «La sombra de su sombra» med Frank Carlberg, og med originale dikt av Alejandra Pizarnik (2013), «Instantáneas», med låter innspilt live i studio, ett opptak med intime versjoner i små ensembler (2019), og hennes nyeste utgivelse «Ontology», hvor hun blander jazz med et argentinsk repertoar, spilt inn i 2019 og 2020 på The Hit Factory / Criteria Studio i New York.

Her møter vi henne i musikalsk selskap med piansten Martin Bejerano, saksofonisten Mark Small, gitaristene Tim Jago og Aaron Lobos, bassistene Edward Perez, Lowell Ringel og Carlo De Rosa og trommeslagerne Rodolfo Zúñiga og Ludwig Afonso, som noen vil kjenne igjen fra Pat Methenys band.

Vi får 14 komposisjoner gjort av flere av bandmedlemmene, pluss «Virgo» av Wayne Shorter, Miles Davis’ «Blue in Green» med tekst av Cassandra Wilson, noen komposisjoner av Alberto Ginastera og noen hun selv står ansvarlig for.

Og har man sans for kombinasjonen Argentina/USA, musikalsk, så er dette en plate du skal sjekke ut. Hele veien gjennom er det mye varme i musikken, og Ameds litt mørke og melankolske stemme passer perfekt inn. Og hele veien er musikken sommerlig, enten det er vakre ballader fra USA, eller låter med utspring i hjemlandet, som ofte har noe sentimentalt over seg, og hvor man fornemmer en vakker solnedgang eller to.

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk første gangen jeg lyttet på denne platen. Men etter å ha vært gjennom den noen ganger, synes jeg den vokser, og musikken er med på å gjøre en ellers grå dag adskillig lysere. Men det er i første rekke låtene som har en overvekt av inspirasjon fra hjemlandet som gjør seg best, etter min smak. Når det blir litt mye New York, blir hun og bandet mer «nøytralt» og ikke på langt nær like spennende.

Jan Granlie

Roxana Amed (v), Martin Bejerano (p), Mark Small (s), Tim Jago (g), Aaron Lobos (g), Edward Perez (b), Lowell (b) Carlo De Rosa (b), Rodolfo Zúñiga (dr) Ludwig Afonso (dr)

Skriv et svar