På skive

ROY BROOKS

«Beat»
JAZZ WORKSHOP, JW098
[GJENUTGIVELSE]

Det er ikke lenge siden vi anmeldte den utsøkte jam-lignende innspillingen «Understanding» med trommeslageren Roy Brooks, hvor han sparket i gang en solid jam session med Woody Shaw, Carlos Garnett, Harols Mabern og Cecil McBee (anmeldelse av platen kan du lese HER).

«Beat» ble opprinnelig spilt inn for Berry Gordys Workshop Jazz-label (som nå er gjenoppstått som et selskap styrt fra Barcelona), og den enkle, men ytterst effektive tittelen «Beat», er den helt rette betegnelsen for dette albumet, selv om de går litt «stillere i dørene» enn «holdet» gjorde på den strålende jam sessionen under innspillingen av «Understanding». Dette skyldes selvfølgelig hans musikalske følge, hvor trompeteren er Blue Mitchell, trombonisten George Bohanon, tenorsaksofonisten Junior Cook, pianisten Hugh Lawson og bassisten Eugene Taylor, tar det litt roligere i svingene. Men bakerst pisker Brooks sine medmusikere framover med sitt sedvanlig pågående trommespill. Og selv om medmusikerne var midt i hard-bop-tradisjonen, blant annet hvor flere spilte med pianisten Horace Silver, og var godt bevandret i den nye «soul jazzen» som var i ferd med å utvikle seg i USA da denne platen ble innspilt i 1963, så blir dette helt annerledes enn på «Understanding»-innspillingen.

De starter med Joe Handersons «Homestretch» i en fin versjon, før vi får Tadd Damerons «If You Could See Me Now» i en rolig og fin balladetolkning, før A-siden avsluttes med Brooks egen «Passin’ the Buck», som swinger upåklagelig med fint tenorsaksofonspill fra Junior Cook.

På B-siden får vi Joe Hendersons «Soulin’» og Alice McLeods «Soulsphere», før de avslutter med Duke Pearsons «My Secret Passion». Og særlig på B-siden synes jeg de beveger seg godt inn i soul jazzen, og hvor kolleger som Horace Silver og til dels også, Cannonball Adderleys musikk kommer smygende som en slags inspirasjonskilder.

Hele veien er timingen og rytmefølelsen i Brooks spill det som holder dette sammen på en trygg og god måte. Det legger grunnlaget for at solistene kan lene seg rolig tilbake og avlevere den ene strålende soloen etter den andre. Og for oss som lytter til mye ny, europeisk, improvisert og frittgående musikk, er det utrolig deilig og av og til sette på en slik plate, senke skuldrene og bare ta inn denne nydelige musikken.

Jan Granlie

Roy Brooks (dr), Blue Mitchell (tp), George Bohanon (b), Junior Cook (ts), Hugh Lawson (p), Eugene Taylor (b)

Skriv et svar