På skive

SAM RIVERS QUARTET

«Braids»
NOBUSINESS RECORDS, NBCD 138

Plateselskapet NoBusiness, som holder til i Vilnius i Litauen, har gjennom de senere årene utgitt en utmerket arkivserie med opptak med den amerikanske saksofonisten og fløytisten Sam Rivers, og nå er fjerde produksjon ute. Og det var med stor forventning jeg puttet den i spilleren, for på denne liveinnspillingen fra Hamburg den 15. mai 1979, hører vi en av mine saksofonfavoritter sammen med et stjernelag, bestående av tubaisten Joe Daley, bassisten Dave Holland og trommeslageren Thurman Barker.

De tre foregående utgivelsene, «Emanation» som var en trioinnspilling med bassisten Cecil McBee og trommeslageren Norman Connors, anmeldte vi i 2019, og anmeldelsen kan du lese HER, «Zenith» med en kvintett bestående av Joe Daley på tuba, Dave Holland på bass og trommeslagerne Barry Altschul og Charlie Persip (er anmeldt HER, og den tredje utgivelsen i serien, «Ricochet» med Holland og Altschul anmeldte vi i fjor sommer, og anmeldelsen kan du lese HER.

Sam Rivers ble født den 25. september 1923 og døde den 26 desember 2011, og var, etter min mening, en altfor underkjent saksofonist. Han utga en rekke strålende og spennende plater, og debuten, «Fuchsia Swing Song» på Blue Note fra 1964, står seg fremdeles svært godt.

På denne konsertinnspillingen fra Hamburg i 1979, får vi to lange «strekk», «An Evening in Hamburg Part I» på nesten 19 minutter, og «An Evening in Hamburg Part II» som klokkes inn på drøyt 38 minutter. Og det er fascinerende hvordan de fire musikerne, med en ytterst opplagt Rivers i spissen, makter å lage fantastisk, energisk, pågående og variert jazz i toppklasse gjennom kun to lange låter. Det er Rivers som har komponert begge stykkene, men jeg har en formening om at han har skrevet ut ett par, enkle temaer, og så overlatt mye til hver av de andre musikerne, og så utvikler det seg etter musikernes innfallsmetode, men hele tiden med Rivers som den som passer på og styrer «butikken».

Og det man straks merker seg, ved siden av Rivers strålende tenor- og sopransaksofonspill, i den første låta, er i første rekke Joe Daleys ytterst energiske tubaspill. Jeg har hørt han i en del andre opptak, også med Rivers, men aldri har jeg hørt han så til de grader «på hugget» som i førstesporet her. Og med en ytterst opplagt Holland på bass og med Barker som den som skal holde dette sammen, noe han gjør det med stor overbevisning, blir dette en aldeles strålende innspilling. Førstesporet overgår nesten det meste jeg tidligere har hørt med Rivers, og både han og medmusikantene må ha vært i strålende form denne dagen.

Andresporet åpner med en relativt lang trommesolo av Barker, før Rivers setter seg ved pianoet, og avleverer en fin og «nedpå» pianosolo som bygger seg opp som en slags invitasjon til de andre musikerne. Og at Rivers også var en mer enn habil pianist beviser han her. Litt Thelonious Monk, litt Cecil Taylor, men i en original og fin kombinasjon som blir personlig og fin. Og da han er på det mest «frie», kommer Holland inn med ett basspåfyll som nesten er ut av en annen verden. Strålende! Så entrer Daley podiet, med en vanvittig tøff solo, og hele gjengen er i gang. Og det swinger nærmest hemningsløst. Og med Holland og Daley som førende, begge med utsøkt pågangsmot, blir dette nesten i overkant for en «gammel skrott». Her slipper Dave Holland til med en fin solo, og det hele er bare flott! Og de drøyt 38 minuttene kunne godt vart dobbelt så lenge. Nå har jeg tidligere bemerket av jeg ikke er stor fan av jazz spilt på fløyte. Men her får vi Rivers i forrykende spill, blant annet i en duo med Daley, hvor ytterpunktene, med fløyte og tuba (eller er det euphonium?), som overgår det meste av hva jeg har hørt av jazz spilt på fløyte tidligere.

Av de fire utgivelsene fra Sam Rivers som er kommet i denne arkivserien, er denne siste det absolutte høydepunktet. Du kan nesten høre at de fire virkelig trives på scenen denne dagen, og de leverer en innspilling som bør gå inn i historien som en av jazzens virkelige klassikere! Hverken mer eller mindre!

Jeg får inderlig håpe at NoBusiness sitter på flere konsert- eller studioopptak med Rivers enn de fire vi til nå har fått gleden av å høre. For følger man disse fire platene, opplever vi en ytterst oppegående og viril musiker som burde få mye mer oppmerksomhet enn han har fått.

Jan Granlie

Sam Rivers (ts, ss, p, fl), Joe Daley (tuba, euphonium), Dave Holland (b), Thurman Barker (dr)

Skriv et svar