På skive

SAMUEL LEIPOLD

«Viscosity»
QFTF / 182

Gitaristen og pianisten Samuel Leipold er født i 1988 og kommer fra en musikalsk familie i Näfels, et lite område i Glarus i Sveits med i underkant av 4000 innbyggere, hvor han etter all sannsynlighet er en av de få jazzmusikerne fra området.. Han tok klassiske pianotimer fra han var ti år, men byttet til gitar da han var 15. Fra 2009-2014 studerte han jazz ved Musikhochschule Luzern, hvor han studerte med musikere som Roberto Bossard, Christy Doran, Frank Möbus, Nils Wogram med flere.

Han er hovedsakelig aktiv på den unge, sveitsiske jazzscenen, og har delt scene med blant andre Lucerne Jazz Orchestra, Swiss Jazz Orchestra, Hayden Christholm og mange unge musikere. Og sammen med den sveitsiske bassisten Pirmen Huber, er han også en del av den sveitsiske folkemusikkscenen.

På hans album «Viscosity», møter vi han hovedsakelig som gitarist, men på ett spor trakterer han også piano. I tillegg har han med bassklarinettisten Toni Bechtold på ett spor, så det er i hovedsak et soloalbum vi har med å gjøre. All musikken er laget av Leipold, og det er relativt frittgående og fritt improvisert gitarmusikk vi får møte. Og han starter med tittelsporet, «Viscosity», hvor han legger flere lag av gitarer på hverandre, noen lag som i et slags rytmisk mønster, og andre som mer melodiførende. Selv sier han om musikken at han utviklet og skrev musikken til «Viscosity» i løpet av de siste to årene. Etter de to første utgivelsene hans med kvartett er denne platens repertoar hovedsakelig skrevet for sologitar. Verkene er et resultat av en fase der han studerte og absorberte det moderne klassiske gitarrepertoaret til komponister som Toru Takemitsu og Tristan Murail, i kombinasjon med en kontrast av elektroniske omgivende stiler og «dronetung» Touareg rockemusikk fra Agadez. Musikken som utviklet seg fra denne fasen ble stadig mer personlig. Det ble vanskelig å pålegge strukturer, former og harmonier han utviklet til det vanlige musikalske språket som ble forstått av medmusikere. Sologitarinnstillingen lar han behandle materialet på en veldig intuitiv måte, uten å måtte definere strenge former. Det gjorde det mulig å navigere fritt gjennom spesifikk ikke-tonal harmoni, noe som ga han fleksibiliteten til å bestemme balansen mellom komposisjon og improvisasjon i hvert musikalsk øyeblikk.

Og det er noe litt svevende uten at det blir stillestående, og det er en kreativ skapelsesprosess vi får være med på, og for unge gitarister, tror jeg det kan være spennende å ta del i Leipolds musikalske reise på denne innspillingen.

Dette er musikk man skal høre live. Men jeg synes han har klart å få ideene godt ned på CD-formatet også, og han er en dyktig gitarist, som har mange gode ideer i det han serverer. Jeg synes musikken han skaper på, dette albumet er spennende og variert, og vi får relativt fort merke i hvilken musikalsk retning han ønsker å ta oss. Og i det sjuende sporet, «Shõ», hvor han får selskap av bassklarinetten til Toni Bechtold, får vi et litt annet lydbilde som har noe ECMsk over seg som er spennende. Og i det niende og siste sporet, «Piano & Guitar», spiller han både gitar og piano med seg selv, og gir oss en fin avrunding på ei spennende plate fra en musiker vi ikke visste noe om før vi satte på platen «Viscosity» første gang.

«Viscosity» er blitt en neddempet og fin plate, og gitaristen Samuel Leipold nærmest roper til Manfred Eicher om å komme inn i det gode selskapet til ECM ved neste korsvei.

Jan Granlie

Samuel Leipold (g, p), Toni Bechtold (bcl)

Skriv et svar