Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

SARA SERPA

«Close Up»
CLEAN FEED CF467CD

Vokalisten Sara Serpa har siden 2008 vÊrt bosatt i New York, og er i fÞlge Jazz Times «a master of wordless landscapes». PÄ sin nye plate «Close Up» samarbeder hun med saksofonisten Ingrid Laubrock og cellisten Erik Friedlander i ni relativt fritt improviserte strekk, hvor man spesielt legger merke til Serpas fine stemme, som passer perfekt til denne musikken, samt det tette og gode samspillet mellom henne og medmusikantene.

Som bandleder har hun produsert og gitt ut ni album, (pÄ selskap som Sunnyside Records, Clean Feed, Tzadik og Inner Circle Music), og den forrige, «All The Dreams» ble gjort i samarbeid med gitaristen André Matos.

Hun har tidligere samarbeidet med et stort utvalg av musikere innenfor den nyere jazzen, sĂ„ som John Zorn, Guillermo Klein, Zeena Parkins, Mark Turner, Tyshawn Sorey, Nicole Mitchell og mange andre. Hun har turnert i Europa, Australia, Nord- og SĂžr-Amerika, og har deltatt pĂ„ festivaler som Festa do Jazz, Panama Jazz Festival, Festival de Jazz de Montevideo, Wangaratta Jazz Festival, Adelaide Festival, Sopot Jazz Festival og jazzklubber som Bimhuis i Amsterdam, Casa da MĂșsica i Porto, Village Vanguard, Jazz Standard og The Stone i hjembyen New York, Brooklyn Academy of Music, Metropolitan Museum of Art og Kennedy Center for the Arts, blant andre.

Det er en lys og relativt lett stemning over hele albumet, og hennes eteriske tilnÊrming til musikken beveger seg over et bredt spekter av inspirasjoner, inkludert litteratur, film, visuell kunst, historie og natur. Og samspillet med Laubrock og Friedlander er som skapt til hennes uttrykksform. SÊrlig synes jeg samspillet med Friedlander fungerer godt. Laubrock er den mest anonyme av de tre pÄ denne innspillingen, men der hvor hun bidrar, fungerer det svÊrt godt.

Innimellom fÄr jeg en slags Lourie Anderson-fÞlelse nÄr jeg hÞrer Serpa og hennes medmusikanter. Det er noe med stemmebruken i enkelte av lÄtene som minner meg om Anderson, og hvordan hun angriper de enkelte lÄtene. Og selv om vokalen er ordlÞs, er det nesten som hun synger pÄ et sprÄk vi ikke forstÄr, men hvor det allikevel blir mening i det som fremfÞres vokalt. Og pÄ det sjuende sporet, «Woman» beveger hun seg mot Irland og deler av den folkemusikken vi av og til fÄr fra Canadiske musikere, hvor hun mer eller mindre duellerer med Laubrocks saksofon sÄ det nesten hÞres ut som to stemmer. Vakkert!

Verdt Ä nevne er ogsÄ Friedlanders sobre og fine cellospill, som leker seg med den ordlÞse sangen, og som gjÞr den enda mer interessant og spennende. Og nÄr saksofonen, enten det er sopran- eller tenorsaksofon kommer inn, blir det hele tilnÊrmet fullkomment. Deilig!

I det hele tatt er dette blitt en moderne, fritt improvisert sommerplate, som mest pÄ grunn av Serpas behagelige og lyse stemme, sammen med cello i stedet for bass, er med pÄ Ä trylle fram lyse og varme sommerkvelder.

Jan Granlie

Sara Serpa (v), Ingrid Laubrock (ts, ss), Erik Friedlander (c)


Skriv et svar