Å høre en skotsk fiolinist sammen med en finsk gitarist og pianist som begge har valgt å bosette seg i Norge, kan fort bli en slags kultur-kræsj som ikke gavner musikken. Dette er deres tredje fellesprosjekt på plate, og de har holdt det gående i 10 år. Og om det ikke er nok med skotsk tradisjonsmusikk musikk blandet sammen med finsk, med et norsk bakteppe, så blander de også inn både inspirasjoner fra Stravinsky og Messian i musikken.
Summers har de senere årene spilt med flere andre prosjekter, blandt annet med Susanna Wallumrød, Highasakite, Quatuor Bozzini og GRIT Orchestra, mens Silvola mellom komponering av elektroakustisk musikk og produsering av plater, også har vært å høre med Frode Haltlis utmerkede Avant Folk-band.
Og de starter med den galliske «Dàn Fhraoich» med fiolin og piano i en fin sekvens hvor de klarer kunststykket å kombinere det galliske med 60-talls modaljazz i pianoet. Så fortsetter de med «Number 81», en fem takter lang låt fra 1600-tallet, og er en nesten voldsom kontrast til åpningssporet. Dette er skotsk musikk slik man i Skandinavia gjerne tror at all folkemusikk fra Skottland og Irland gjerne er, før de er over i «Loisg lad Gual io-uo», hvor det «dansbare» beholdes, selv om dette er en adskillig roligere folkemusikklåt fra Skottland. Deretter er det igjen opp «å tråkke trinn» i den fine «The Herring Reel», med fint fiolinspill og fint gitarkomp. I likhet med de to forrige, er denne hentet fra The Patrick McDonald Collection, som første gang ble publisert i 1784. Og her er kombinasjonen fiolin og akustisk gitar fint koblet sammen til en helhet. De fleste av låtene på denne utgivelsen er tradisjonelle melodier som de to har arrangert. Men vi får også en låt skrevet av Silvola, pluss tre som Summers står ansvarlig for.
Silvolas komposisjon «Taivaankannen Halki» skiller seg positivt ut i sammenhengen, i og med at den er, som de selv skriver i presseskrivet, «et cinematisk nordic-noir lydlandskap». Og det er lett å se for seg snølagte vidder når man lytter til denne komposisjonen. Det er en fin melodi, som trekker fokuset bort fra Skottland og over til de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland.
Videre får vi Summers «Borrowed Days» som igjen tar oss med til det skotske høylandet. Og her fornemmer jeg lukten av vasstrukken myr etter en skogbrann som ligner på smaken av single malt whisky, mens ettervirkningene av whiskyen kommer til uttrykk i mellomspillet, som tar oss til helt andre «beitemarker», og er mer Stavinsky og Messian (i alle fall er det i det landskapet musikerne gjerne vil ta oss). Deretter følger den tradisjonelle «’S Ian ‘s Gur Fad Tha Mi m’ Thàmh», som kanskje er platas mest lyriske låt. En vakker, skotsk ballade, som har mye melankoli og «fattigdom» i seg, før vi får Summers tittelspor, «The Smoky Smirr O’Rain», som er nok en låt man gjerne kan danse skotsk folkedans til, hvor de to spiller tett og fint, og Summers fiolinspill er helt «riktig».
Deretter følger «Polskat (Rinda-Nickola)», som er de svenske danseslåttene «Akaan polska». «Hämeen polska» og «Jokos tahdot tiiliä laittaa?» fra 1700-tallet satt sammen til en fin medley.
Så går de mot avslutningen med Summers «Kummitädin Valssi» (Gudmorens vals), hvor Silvola får briljere på gitar før Summers fine fiolinspill kommer inn. Jeg tror gudmor Maija McKinnon er svært fornøyd med denne valsen! Så avslutter de denne folkemusikkpregede platen med «Tha m’ Aigne fo Ghruaim», som er hentet fra The Airs & Melodies Peculiar to the Highlands of Scotland & the Isles» av kaptein Samuel Fraser, og som første gang ble publisert i 1816. En nydelig balladeavslutning på en variert plate hvor vi får strålende, skotsk fiolinspill sammen med fint, finsk gitarspill, som nordmennene skal være svært glade for at de har fått til landet. Men er det jazz? Å laaaangt i fra, men strålende spill er det hele veien, så da spiller det ingen rolle!
Jan Granlie
Sarah-Jane Summers (vio), Juhani Silvola (p, g)
