Pocket-trompeteren Sei Miguel ser på seg selv som en enkel jazzutøver, noe han sier ikke alltid er så lett. Han er født i 1961 i Paris. Han har bodd i Brasil og i Frankrike, før han slo seg ned i Portugal på 80-tallet. Han har ledet en rekke band i eget navn, og turnert i store deler av verden med sin relativt frittgående musikk.
Nå er han like godt ute med to relativt forskjellige album – The Original Drum, med stort orkester og Road Music med en relativt enkel kvartett.
På The Original Drum får vi fire lengre strekk, hvor de starter med «O Primeiro Tambor», hvor han «samtaler» fint med alt-trombonisten Fala Mariam over et sart teppe av underlyd. Og delv om det ikke skjer altfor mye utenom de to blåserne, klarer musikken å binde oss fast til musikken på en fascinerende måte. Mariam og Miguel er de eneste musikerne som medvirker på alle låtene, derfor blir musikken også variert og fin, og i andrelåta «Astérion», skrevet i 2009, får vi med litt perkusjon, og man føler nærmest at Don Cherry står og smiler i bakgrunnen. Her det også Mariam og Miguel som «fører ordet», og vi får en følelse av at dette er en slags andresats i et verk som henger sammen på en fascinerende måte.
I tredjesporet, «Sentinela» er flere musikere involvert. Altklarinettisten Bruno Parrinha, altsaksofonisten Nuno Torres, fløytisten Paulo Curado, pianisten Raphael Soares, tamburinspilleren Sami Tarik og tenorsaksofonisten Rodrigo Amado kommer inn og lydbildet utvider seg, og vi får en fin progresjon i «verket». Musikken er fri, men hele veien holder de seg (nesten) i det minimalistiske og ettertenksomme, hvor musikken bølger framover i små og stille dønninger, som øker litt, men faller deretter nesten i ro.
På den siste låta, den firedelte suiten «Samba Infinito» får vi Miguel og Mariam sammen medcellisten Helena Espvall, Rafael Toral på modifisert MS-2 feedback og Sami Tarik på tamburin, og det hele roer seg behagelig ned. En deilig og avslappende innspilling, hvor Don Cherry lurer i bakgrunnen, men hvor Miguels fine komposisjoner og musikernes improvisasjoner gjør dette til en ytterst behagelig stund
Road Music blir, på mange måter, en forlengelse av The Original Drum i sin minimalisme, selv om intrumenteringen her er alt-trombone (Fala Mariam), el.gitaristen Bruno Silva og Pedro Castello Lopes på triangel, piano, tamburin (pandeiro) og kalengo. Men siden bandet er nedskalert, og platen innspilt live på forskjellige konserter i Portugal i perioden 2009 til 2021, så kan vi nesten formode at det er dette bandet han stort sett bruker på turneene.
Vi får 10 relativt (om ikke helt) frie, improviserte «strekk», hvor Miguel og Mariam er de som leder an gjennom mesteparten av musikken. Og om Don Cherry bare lurte i bakgrunnen på den forrige platen, står han nærmest foran på scenen på denne. Men han får ikke stå der alene. For på denne platen synes jeg det utmerkede trombonespillet til Fala Mariam kommer enda bedre fram enn på The Original Drum. Hun er en utsøkt og original trombonist det bare er å notere i boken. Hun spiller med nydelig teknikk, og hennes ideer får virkelig utfolde seg på denne innspillingen.
I tillegg gjør det seg godt med Bruno Silvas kontrollerte og tilbakelente, men samtidig lekne gitarspill og Pedro Castello Lopes’ enkle, men ytterst effektive perkusjon.
Dette er to plater fra Sei Miguel som gjerne kunne vært utgitt som en dobbeltCD. For de hører godt sammen, og det er spennende å høre en pocket-trompetist som tar opp mange av ideene til Don Cherry og gjør de til sine egne.
Jan Granlie
Sei Miguel (pocket-tp), Fala Mariam (alt-tb), André Goncalves (lyra), Bruno perrinha (alt-cl), Ernesto Rodrigues (viola), Helena Espvall (c), Monsieur Trinté (udu mbwata), Nano Torres (as), Paulo Curado (fl), Rafael Toral (mod.MS-2 feedback), Raphael Soares (p), Rodrigo Amado (ts), Sami Tarik (tambourine, padeiro)||Sei Miguel (pocket-tp), Fala Mariam (alt-tb), Bruno Silva (el.g), Pedro Castello Lopes (triangle, p, pandeiro, kalengo)
