Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

SELMA JUUDIT ALESSANDRA

«Rubicon Songs»
EGEN UTGIVELSE

Det finske bandet Selma Juudit Alessandras musikk befinner seg ett eller annet sted mellom avant-pop og indie-jazz. Jeg får assosiasjoner til mange av de yngre, kvinnelige sangerne som strømmes millioner av ganger på nettet nå om dagen, når jeg hører bandet, og et par navn som dukker opp er islandske Björk og norske Aurora. Men også en vokalist som Kate Bush. De benytter seg av analoge synther og vokalisten Selma Savolainens lyse vokal kombineres fint med synthbruken.

Ved siden av Savolainen består bandet av pianisten og keyboardisten Artturi Rönkä, trommeslageren Jesse Ojajärvi og bassisten Joonas Tuuri, alle tre mer kjent fra den finske jazzscenen enn den mer pop- og electronika-relaterte musikken vi får høre her.

Hvorfor bandet har fått navnet Selma Juudit Alessandra vet jeg ikke. Men da jeg skulle forsøke å finne ut noe om bandet, og søkte på navnet, fant jeg aldri fram til at det var noen som het det. Men det er utvilsomt Savolainen som er den førende artisten i bandet. Hennes stemme leder an i alle låtene, og de andre er der mer eller mindre for henne. Og det er hun som også har gjort alle komposisjonene, så kanskje hadde det vært godt for karrieren hvis hun brukte sitt navn (?).

Etter hvert synes jeg kanskje lydbildet blir litt for likt fra låt til låt, med Savolainens stemme i front og med de andre i bakgrunnen, hvor utstrakt bruk av keyboards spiller en viktig rolle. Bassen og trommene er mer med for å fylle ut og gjøre produksjonen mer tilgjengelig.

Jeg tror de ni låtene og hele produksjonen, hadde tjent på større mangfold i produksjonen. Jeg hadde mer enn gjerne godtatt noen keyboard- eller pianosolier innimellom, samtidig som jeg hadde ønsket mer energi og engasjement fra trommeslageren. Mest for å få litt mer variasjon mellom låtene, for Savolainens stemme, som er fin nok, og som ofte svever avgårde i et litt for behagelig, musikalsk landskap, hadde trengt litt motstand.

Men det forundrer meg ikke om Selma Juudit Alessandra blir en storselger i Finland, og at de får noen tusen nedlastinger (eller hva det nå heter) på Spotify og de andre streamingtjenestene som ligger der ute og stjeler musikernes penger.

Jan Granlie

Selma Savolainen (v, keys), Artturi Rönkä (p, keys), Joonas Tuuri (b), Jesse Ojajärvi (dr)

Skriv et svar